Alfa og Omega 4

«Ny vin i nye skinnsekker”

I sitt videre svar til Johannes’ disipler fortalte Jesus en lignelse og sa: «Ingen river et stykke av et nytt klesplagg for å lappe et gammelt. For da rives jo det nye klesplagget i stykker, og lappen fra det nye passer ikke på det gamle.» Overleveringer og overtro måtte ikke blandes inn i døperen Johannes’ budskap. Et forsøk på å blande fariseernes falske utsagn med den gudsfrykt Johannes hadde, ville bare utvide kløften mellom dem. AoO4 233.4

Heller ikke kunne prinsippene i Kristi undervisning forenes med fari-seernes formvesen. Kristus skulle ikke fylle igjen den kløften som var skapt ved Johannes’ undervisning. I stedet ville han gjøre skillet mellom det gamle og det nye enda tydeligere. Jesus klargjorde dette da han sa: «Ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker. For da vil den nye vinen sprenge sekkene, vinen renner ut, og sekkene blir ødelagt.» AoO4 234.1

Skinnsekkene som ble brukt til å oppbevare den nye vinen i, ble etter hvert tørre og skjøre og kunne ikke lenger brukes. Med dette velkjente bildet illustrerte Jesus de jødiske ledernes tilstand. Prester, skriftlærde og rådsherrer var bundet i rutinemessige tradisjoner og seremonier. Hjertene deres var skrumpet inn slik som de inntørkede skinnsekkene han hadde sammenlignet dem med. Så lenge de var tilfreds med en lovmessig religi-on, var det umulig for dem å bli be-trodd himmelens levende sannhet. De mente at deres egen rettferdighet var fullt ut tilstrekkelig, og de ønsket ikke at noe nytt skulle føres inn i deres religion. De mente at Guds velvilje med mennesker bare gjaldt dem selv, og at de fortjente den på grunn av sine gode gjerninger. AoO4 234.2

Den tro som er virksom ved kjær-lighet og renser sjelen, hadde ingen-ting til felles med fariseernes religion som bestod av seremonier og mennes- kebud. Å prøve på å forene Jesu lære med den etablerte religion ville være fåfengt. Guds levende sannhet ville i likhet med vin som gjæret, sprenge de fariseiske tradisjoners gamle og revne - ferdige skinnsekker. AoO4 234.3

Fariseerne mente om seg selv at de var altfor kloke til å trenge undervis-ning, altfor rettferdige til å trenge frelse, og altfor høyt æret til å behøve den ære som kommer fra Kristus. Frelseren vendte seg bort fra dem for å finne andre som ville ta imot himmelens budskap — de ulærde fiskerne, tolleren på markedsplassen, kvinnen fra Samaria og vanlige mennesker som lyttet til ham med glede. Der fant han nye skinnsekker til den nye vinen. De som kan brukes i evangeliets gjerning, er de som med glede tar imot det lyset Gud sender dem. De er hans medarbeidere som han benytter for å formidle kunnskap om sannhe-ten. Hans folk skal bli som nye skinnsekker som han vil fylle med den nye vinen. AoO4 234.4

Selv om Kristi lære ble sammenlignet med den nye vinen, var det ikke en ny lære, men en ny åpenbaring av det som var blitt fremholdt fra begynnelsen. Men for fariseerne hadde Guds sannhet mistet sin opprinnelige betydning og skjønnhet. For dem var Kristi lære ny på nesten hvert eneste punkt. Den ble ikke gjenkjent og ikke anerkjent. AoO4 234.5

Jesus pekte på hvilken makt falsk lære har. Den ødelegger evnen til å verdsette sannheten og ønsket om å eie den. Han sa: «Ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny; han vil si at den gamle er best.” All den sannhet som verden har fått gjen-nom patriarkene og profetene, strålte ut med ny skjønnhet i Kristi ord. Men de skriftlærde og fariseerne hadde ikke noe ønske om å få den kostbare nye vinen. Før de kvittet seg med de gamle overleveringer, vaner og skik- ker, hadde de ingen plass i sinn eller hjerte for Kristi undervisning. De klamret seg til det døde f orm vesen og vendte seg bort fra den levende sannhet og Guds kraft. AoO4 234.6

Det var dette som ble til fordervelse for jødene, og det vil bli til fordervelse for mange mennesker i vår egen tid. Tusener begår den samme feil som de fariseerne Kristus irettesatte ved gjestebudet hos Matteus. Heller enn å gi opp en eller annen kjepphest som de holder fast på, eller gi avkall på en eller annen mening som er blitt en avgud for dem, er det mange som avviser den sannheten som kommer fra lysenes Far. De stoler på seg selv og sin egen visdom og er ikke klar over sin åndelige armod. De gjør krav på å bli frelst på en eller annen måte ved at de selv kan utføre noe vesentlig. Når de skjønner at det ikke går an å veve selvet inn i f reises verket, forkaster de den frelsen som er skaffet til veie. AoO4 235.1

En lovreligion kan aldri lede men-nesker til Kristus, for den er uten kjærlighet og uten Kristus. Faste og bønn som er motivert ut fra selvrett- ferdighet, er avskyelig for Gud. De høytidelige gudstjenestene, de rutine-messige seremoniene, de ytre former for ydmykhet og de store offergaver forteller at den som gjør disse tingene, betrakter seg selv som rettferdig og verdig til himmelen. Men alt dette er bedrag. Vi kan aldri kjøpe oss frelse ved våre egne gjerninger. AoO4 235.2

Som det var på Kristi tid, er det også nå. Fariseerne kjenner ikke sin egen åndelige fattigdom. Til dem lyder budskapet: ««Jeg er rik,» sier du, «jeg har overflod og mangler ingen ting.” Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, blind, fattig og naken. Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, lutret i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam.» ⁷ AoO4 235.3

Tro og kjærlighet er gullet som er renset i ild. Men hos mange er gullet blitt matt, og den rike skatten er gått tapt. For dem er Kristi rettferdighet som en ubrukt kledning eller en urørt kilde. Til dem sies det: «Men dette har jeg imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet. Tenk på hvor du stod før du falt. Vend om og gjør igjen dine første gjerninger! Ellers kommer jeg over deg og tar lysestaken din bort — hvis du ikke vender om.» ⁸ AoO4 235.4