Alfa og Omega 4

140/256

I gjestebud hos tolleren

Kallet til Matteus om å bli en av Jesu disipler, vakte stor harme. At en lærer i religion valgte en toller som en av sine nære medarbeidere, var en krenkelse av religiøse, sosiale og nasjonale skikker. Ved å appellere til folkets fordommer håpet fariseerne å vende stemningen mot Jesus. AoO4 229.3

Interessen ble vakt hos mange av tollerne, og de ble dradd tit den guddommelige læreren. I sin glede over å være kalt til disippel lengtet Matteus etter å føre sine tidligere kolleger til Jesus. Derfor stelte han i stand til gjestebud i sitt eget hus og innbød slekt-ninger og venner. Blant dem var det ikke bare tollere, men mange andre med et heller tvilsomt rykte, og som ble fordømt av sine mer nøyeregnen- de naboer. AoO4 229.4

Festen ble holdt til ære for Jesus, og han nølte ikke med å ta imot oppmerksomheten. Han visste godt at dette ville støte fariseernes parti, og at det også ville bringe ham i vanry i folkets øyne. Men ingen taktiske bereg- ninger kunne påvirke hans handlemåte. Ytre anseelse hadde ingen betydning. Det som betydde noe for ham, var mennesker som tørstet etter livets vann. AoO4 229.5

Jesus satt som hedersgjest ved tol- lerens bord. Ved sin sympati og selskapelige vennlighet viste han at han anerkjente det menneskeverd som finnes hos hvert menneske. Mennesker lengtet også etter å bli verdige hans tillit. Hans ord var en velsignet, livgivende kraft for dem. Nye ønsker ble vakt, og muligheten for et nytt liv åpnet seg for disse som var utstott av samfunnet. AoO4 229.6

Ved slike sammenkomster var det mange som ble påvirket av Frelserens undervisning, men som ikke anerkjente ham for etter hans himmelfart. Da Den Hellige Ånd ble gitt på pinsedagen, og tre tusen vendte om på én dag, var det mange blant dem som første gang hadde hort sannheten ved tollerens bord, og noen av dem ble budbærere for evangeliet. For Mattc- us selv ble Jesu eksempel ved gjestebudet cn stadig lærdom. Den forak- tede tolleren ble en av dc mest hengitte evangelister, og i sin gjerning fulgte han noye i Mesterens fotspor. AoO4 229.7