Alfa og Omega 4

Hensikten med Jesu misjon

I den begeistringens rus som rådde i Kapernaum, var det fare for at hensikten med Jesu misjon ville tapes av syne. Jesus var ikke tilfreds med at oppmerksomheten bare ble vendt mot ham fordi han gjorde mirakler, eller fordi han helbredet folks fysiske lidelser. Han ville dra menneskene til seg som deres frelser. Mens folk var ivrige etter å tro at han var kommet som en konge for å opprette et jordisk herredømme, ønsket han å lede deres sinn bort fra det jordiske til det åndelige. Verdslig fremgang alene ville bare hindre hans gjerning. AoO4 217.2

Den sorgløse mengdens forundring skurret i hans sinn. Ingen selvhevdelse fantes i hans liv. Den hyllest som verden viser overfor posisjon, rikdom eller talent, var fremmed for Menneskesønnen. Jesus benyttet ikke noen av de midler som menneskene gjør bruk av for å vinne tilhengere eller oppnå hyllest. Flere århundrer for hans fødsel ble det profetert om ham: «Han skal ikke skrike og ikke rope og ikke la sin røst bli hort på gaten. Han skal ikke bryte et knekket ror og ikke slokke en rykende veke. Med troskap skal han føre retten ut. Han skal ikke bli utmattet og ikke bryte sammen, før han har utbredt retten på jorden.» ¹² AoO4 217.3

Fariseerne forsøkte å oppnå anse-else ved sin omhyggelige overholdelse av seremoniene og ved å demonstrere sin gudsdyrkelse og sine gode gjerninger. De viste sin iver f or religionen ved å gjøre den til et diskusjonsemne. Ordstriden mellom partene var høyrøstet og langvarig, og det var ikke ualminnelig at man på gatene hørte hvordan de lovkyndige kranglet. AoO4 218.1

Jesu liv stod i avgjort kontrast til alt dette. Hos ham var det aldri støy-ende ordstrid, prangende gudsdyr-kelse eller noen handling som skulle vekke bifall. Kristus var skjult i Gud, og Gud ble åpenbart i sin Sønns natur. Det var denne åpenbaring Jesus ønsket å få folk til å tenke på og vise hyllest. AoO4 218.2

«Rettferds sol” brøt ikke frem over verden i stråleglans for å blende sansene med sin herlighet. Om Kristus står det skrevet: «Han kommer like visst som lyset om morgenen.” Stille og mildt bryter dagslyset frem på jorden. Det sprer mørkets skygger og vekker verden til liv. Slik gikk «rettferds sol” opp «med legedom under sine vinger”. ¹³ AoO4 218.3