Alfa og Omega 4

Offer for en kvinnes hevntørst

Herodes trodde at Johannes var en Guds profet, og han var fast besluttet på å frigi ham. Men han utsatte sitt forsett av frykt for Herodias. Hun visste at hun aldri ville kunne overtale Herodes til å få Johannes henrettet. Derfor bestemte hun seg for å bruke list. På kongens fødselsdag skulle det holdes et gjestebud for de øverste em-betsmenn og hoffet. Det ville bli drik-king og festing. Herodes ville ikke være påpasselig, og hun kunne kanskje bevege ham til å gjøre som hun ville. AoO4 186.1

Da den store dagen var kommet, og kongen og hans stormenn festet og drakk, sendte Herodias sin datter inn i festsalen for å danse for gjestene. Salome var ung og frisk, og hennes yppige sjarm trollbandt de fornemme gjestene. Det var ikke helt vanlig at hoffdamene viste seg ved disse festene, og Herodes fikk smigrende kom-plimenter da denne datter av Israels prester og fyrster danset for å under-holde hans gjester. AoO4 186.2

Kongen var omtåket av vinen. Lidenskapen hadde fritt løp, og for-nuften var satt ut av spillet. Han så bare salen med de feststemte, løslup- ne gjestene, festbordet, den funklende vinen, de strålende lysene og den unge piken som danset foran ham. I øyeblikkets tankeløshet ønsket han å gjøre noe som ville opphøye ham blant rikets stormenn. Med en ed lovte han å gi Herodias’ datter hva som helst hun måtte be om, om det så var halvdelen av riket. AoO4 186.3

Salome skyndte seg inn til sin mor for å spørre hva hun skulle be om. Svaret lå ferdig: Døperen Johannes’ hode! Salome visste ikke noe om mo-rens hevntørst, og hun vek tilbake fra å komme frem med et slikt ønske. Men Herodias stod fast på sitt, og hun fikk det som hun ville. Salome kom tilbake med det fryktelige svaret: «Gi meg døperen Johannes’ hode på et fat.» AoO4 186.4

Herodes ble forskrekket og forvirret. Den tøylesløse lystigheten forstummet, og en uhyggelig taushet senket seg over festsalen. Kongen var skrekkslagen ved tanken på å ta Johannes av dage. Men han hadde gitt sitt ord og var uvillig til å gi inntrykk av å være ustadig eller tankeløs. Han hadde gitt sin ed til ære for gjestene, og hvis en eneste av dem hadde kommet med innvendinger, ville han med glede ha omgjort beslutningen. Han gav dem anledning til å uttale seg om Johannes. De hadde reist langt for å lytte til Johannes’ forkynnelse, og de visste at han ikke hadde gjort noe galt, og at han var en Guds tjener. Men selv om de var sjokkert over det Salome forlangte, var de for omtåket til å komme med innvendinger. AoO4 186.5

Ingen hevet røsten for å redde livet til Guds budbærer. Disse mennene hadde høye og betrodde stillinger i landet, og de hadde et stort ansvar. Likevel hadde de gitt seg hen til festing og drikking inntil sansene var blitt sløve. De lettsindige omgivelser med musikk og dans hadde gjort dem fortumlet, og samvittigheten sov. Ved å tie avsa de dødsdommen over Guds profet for å tilfredsstille en samvittighetsløs kvinnes hevntørst. AoO4 186.6

Forgjeves ventet Herodes på å bli løst fra sin ed. Så gav han motvillig befaling om at profeten skulle henrettes. Kort tid etter ble Johannes’ hode brakt inn til kongen og gjestene hans. Disse leppene som trofast hadde formant Herodes til å vende om fra sitt syndige liv, var nå lukket for alltid. Aldri mer skulle denne røsten kalle mennesker til omvendelse. En eneste natts drikkefest kostet en av de største profeter livet. AoO4 187.1

Hvor ofte er ikke uskyldige mennesker blitt ofret på grunn av mangel på avhold hos dem som skulle være rettens voktere! Den som løfter det berusende beger til sine lepper, blir ansvarlig for all den urett han kan begå under dets sløvende makt. Når han på denne måten lammer sine sanser, blir det umulig for ham å felle en vel over-veid dom og ha en klar oppfatning av rett og galt. Han åpner veien for Satan og lar seg bruke av ham til å undertrykke og ødelegge de uskyldige. «Vinen er en spotter, og den sterke drikk en bråkmaker, ingen som raver av drikk, er vis.» Slik skjer det at retten blir «drevet tilbake”, «og den som holder seg fra ondskap, blir plyndret”. ⁷ AoO4 187.2

De som har domsmyndighet over sine medmenneskers liv, bør regnes som skyldige når de gir etter for umå- tehold. Alle som håndhever loven, burde selv overholde den. De burde eie selvbeherskelse. De trenger å ha fullt herredømme over sine fysiske, mentale og moralske krefter, så de kan eie sjelsstyrke og en skarp rettferdighetssans. AoO4 187.3

Døperen Johannes’ hode ble brakt til Herodias, og hun tok imot det med djevelsk tilfredshet. Hun hoverte over sin hevn og smigret seg med at Herodes ikke mer ville få samvittighetskvaler. Men hennes synd brakte henne ingen lykke. Hennes navn ble beryktet og avskydd, og Herodes ble mer pint av anger enn han hadde vært på grunn av profetens advarsler. Innflytelsen av Johannes’ undervisning opphørte ikke. Den skulle nå ut til hvert eneste slektledd til tidens slutt. AoO4 187.4