Alfa og Omega 5

86/237

Den jødiske nasjon — til lærdom og advarsel

Den jødiske nasjon var et symbol på mennesker i alle tidsaldrer som avviser den evige kjærlighets inntrengende kall. Kristi tårer da han gråt over Jerusalem, gjaldt synden gjennom alle tider. I de straffedommer som ble uttalt over Israel, kan de som forkaster Guds Hellige Ånds formaninger og advarsler, lese sin egen dom. AoO5 138.2

I vår generasjon er det mange som går i de samme spor som de vantro jøder. De har vært vitne til åpenbaringen av Guds kraft. Den Hellige Ånd har talt til dem, men de klamrer seg til sin motstand og vantro. Gud sender dem advarsler og formaninger, men de er ikke villige til å innrømme sin villfarelse, og de forkaster hans bud-skap og hans sendebud. Nettopp de midler han benytter for å redde dem, blir en anstøtsstein for dem. AoO5 138.3

Det frafalne Israel hatet Guds pro-feter fordi de brakte dets skjulte syn-der for dagen. Kong Akab betraktet Elia som sin fiende fordi profeten med troskap irettesatte ham for hans hemmelige synder. Slik vil Kristi tje-nere som påtaler synd, også i dag bli møtt med hån og avvisning. Bibelens sannhet, som er Kristi religion, kjem-per mot en sterk strøm av moralsk urenhet. Fordommen er enda sterkere hos menneskene nå enn på Kristi tid. Kristus oppfylte ikke menneskenes forventninger. Hans liv var en irette-settelse av deres synder, og derfor forkastet de ham. Slik harmonerer heller ikke sannheten i Guds ord med menneskenes skikker i dag og deres naturlige tilbøyeligheter, og tusener forkaster lyset. AoO5 138.4

Mennesker som blir tilskyndet av Satan, fremmer tvil om Guds ord og velger å følge sin egen uavhengige dømmekraft. De velger mørket fremfor lyset, men de gjor det med fare for seg selv. De som kritiserte Kristi ord, fant stadig større grunn til kritikk, inntil de vendte seg bort fra sannheten og livet. Slik er det også nå. Gud har ikke til hensikt å fjerne enhver innvending som det naturlige menneske kan fremføre mot hans sannhet. For dem som avviser de dyrebare lysstrålene som ville opplyse mørket, vil hemmelighetene i Guds ord alltid fortsette å være hemmelig-heter. Sannheten er skjult for dem. De går i blinde og vet ikke om ødeleg-gelsen som venter dem. AoO5 138.5

Fra toppen av Oljeberget så Kristus ut over verden og ned gjennom alle tidsaldrer. Hans ord passer på hvert eneste menneske som ringeakter Guds inntrengende kall. Han taler til deg i dag, du som forakter hans kjærlighet. «Om også du på denne dagen hadde forstått hva som tjener til fred!» 7 Kristus feller bitre tårer for deg som ingen tårer har å felle for deg selv. Den skjebnesvangre hardhjertethet som førte fariseerne i fordervelse, kommer til syne i dag. Hvert vitnesbyrd om Guds nåde, hver stråle av guddommelig lys vil enten smelte og bløtgjøre sjelen eller befeste den i håpløs ubotfcrdighet. AoO5 139.1

Kristus forutså at Jerusalem fortsatt ville være forherdet og ubotferdig. Likevel var folket der selv skyld i sin synd og i følgene av nåden som de forkastet. Slik vil det være for hvert eneste menneske som går i samme spor. Herren sier: «Når ulykken kommer, Israel, hvem skal hjelpe deg da?” «Lytt du jord! Nå fører jeg ulykke over dette folket, en frukt av deres onde tanker. For de lyttet ikke til mine ord og ringeaktet min lov.» 8 AoO5 139.2