Alfa og Omega 5

Hos venner i Betania

I hjemmet hos Lasarus hadde Jesus ofte funnet hvile. Han hadde ikke noe hjem som var hans eget, men var av-hengig av gjestfrihet hos sine venner og disipler. Ofte når han var trett og sliten og lengtet etter fellesskap med andre, var han glad for å kunne kom-me unna de ublide fariseernes mis-tenksomhet og avindsyke og ty til delte fredfulle hjemmet. Her var han oppriktig velkommen, og her fant han et rent og hellig vennskap. Her kunne han uttrykke seg enkelt og likefrem og snakke fullstendig fritt, fordi han visste at det han sa, ville bli forstått og verdsatt. AoO5 79.2

Jesus satte pris på et fredfullt hjem og interesserte samtalepartnere. Han lengtet etter menneskelig vennlighet, oppmerksomhet og hengivenhet. De som tok imot den himmelske under-visning som han alltid var rede til å gi, ble rikt velsignet. Når folkemengden fulgte ham ute på de åpne markene, levendegjorde han det skjønne som fantes i naturens verden. Han prøvde å få folk til å fatte hvordan Gud opp-holder verden. Han gjorde sine tilhø-rere oppmerksom på duggen som daler så mildt, på regnskurene som sakte faller, og på det strålende solskinnet som gode og onde får like mye del i. AoO5 79.3

Dette gjorde han for at de skulle sette pris på Guds godhet og gavmild-het. Men folkeskarene var sene til å forstå. I hjemmet i Betania fant Jesus hvile fra de besværlige konflikter han stod overfor i sin daglige gjerning. Her kunne han formidle Guds tale for en takknemlig krets. I disse private samtalene utfoldet han det som han ikke forsøkte å fortelle en blandet folkemengde. Han behøvde ikke a tale i lignelser til sine venner. AoO5 79.4

Når Jesus underviste, var Maria en ærbødig og hengiven tilhører. Ved en viss anledning mens Marta var ivrig opptatt av å gjøre i stand et måltid, gikk hun bort til Jesus og sa: «Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.» Dette skjedde under Jesu første besøk i Betania. Sammen med disiplene hadde han nettopp foretatt den slitsomme turen til fots fra Jeriko. Marta var opptatt med å gjøre alt så godt som mulig for dem, og ivrig som hun var, glemte hun å vise høflighet mot sin gjest. Jesus svarte henne vennlig og tålmodig: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.» I sitt sinn gjemte Maria disse dy-rebare ordene. De betydde mer for henne enn de kosteligste juveler. AoO5 80.1

Det ene nødvendige som Marta behøvde, var et mildt, gudhengitt sinn og en dypere lengsel etter kunnskap om det fremtidige, udødelige liv, og den nåde som er nødvendig for åndelig vekst. Hun trengte å være mindre opptatt av de ting som forgår, og mer av det som skal vare evig. Jesus ville lære sine etterfølgere å gripe enhver anledning til å oppnå den kunnskap som kunne gjøre dem vise til frelse. Kristi sak trenger samvittighetsfulle, energiske arbeidere. Det er et stort virkefelt for slike som Marta med de-res iver for aktivt misjonsarbeid. Men sammen med Maria bør de først finne sin plass ved Jesu føtter. Flid, punkt-lighet og energi må bli helliget ved Kristi nåde. Da vil livet bli en uover-vinnelig kraft til det gode. AoO5 80.2