Alfa og Omega 5

«Én ting mangler...”

«Det er en ting som mangler deg,» sa Jesus. «Vil du være helhjertet, gå da bort og selg det du eier, og gi alt til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» Kris-tus leste rådsherrens hjerte. Det var bare én ting han manglet, men dette var av livsviktig betydning. Han trengte Guds kjærlighet i sjelen. Hvis denne mangel ikke ble avhjulpet, ville den bli skjebnesvanger for ham. Hele hans natur ville bli fordervet. Ved å gi etter for egenkjærlighet, ville den tilta. For å kunne ta imot Guds kjærlighet, måtte han oppgi å la kjærligheten til seg selv komme først. AoO5 76.1

Kristus satte denne mannen på prø-ve. Han stilte ham på valg mellom himmelske skatter og verdslig storhet. Jesus forsikret ham om at han skulle få en skatt i himmelen hvis han ville følge ham. Men han måtte oppgi selvet. Han måtte overlate sin vilje til Kristi kontroll. Den unge rådsherren ble tilbudt Guds egen hellighet. Han hadde den forrett å bli en sønn av Gud og en medarving med Kristus til den himmelske skatten. Men han måtte ta opp korset og følge Frelseren på selvfornektelsens sti. AoO5 76.2

Kristi ord inneholdt egentlig denne oppfordringen: «Velg i dag hvem dere vil tjene.» ¹ Valget ble overlatt til ham selv. Jesus lengtet inderlig etter at han skulle vende om. Han hadde pekt på det ømme punkt i hans karakter. Med dyp interesse ventet han på utfallet mens den unge mannen overveide spørsmålet. Hvis han bestemte seg til å følge Jesus, måtte han lyde ham i ett og alt. Han måtte vende ryggen til sine ærgjerrige planer. Med inderlig lengsel så Jesus på den unge mannen og håpet at han ville gi etter for Den Hellige Ånds innbydelse. AoO5 76.3

Kristus fremholdt den eneste betin-gelsen som ville gjøre det mulig for rådsherren å kunne utvikle en kristelig karakter. Det var kloke ord, selv om de tilsynelatende var strenge og krevende. Rådsherrens eneste håp om frelse berodde på om han ville ta imot Kristi ord og etterleve dem. Hans fremtredende posisjon og alt det han eide, øvde en farlig innflytelse til det onde i hans sinn. Hvis han fortsatte å kjæle for disse ting, ville de fortrenge Gud i hans sinn. Å holde tilbake lite el-ler mye fra Gud ville være å holde fast ved det som ville redusere hans morals-ke styrke og dyktighet. For hvis man holder fast på tingene i verden, hvor usikre og verdiløse de enn måtte være, vil de etter hvert oppsluke alt annet. AoO5 76.4

Rådsherren skjønte straks alt det Kristi ord innebar, og han ble sorgfull. Hvis han hadde fattet verdien av den gaven han ble tilbudt, ville han straks ha blitt en av Kristi etterfølgere. Han var medlem av Det høye råd som var høyt aktet blant jødene, og Satan fristet ham med smigrende utsikter for fremtiden. Han ønsket nok den himmelske skatten, men han ville også ha de materielle fordeler hans rikdom kunne skaffe ham. Han var lei for at det eksisterte slike betingelser, for han ville gjerne ha evig liv, men han var ikke villig til å bringe offeret. Prisen for det evige liv syntes å være for stor, og han gikk «bedrøvet bort, for han var svært rik”. AoO5 76.5

Hans påstand om at han hadde holdt Guds lov, var et selvbedrag. Han viste at rikdommen var hans av-gud. Så lenge verden betydde mest for ham, kunne han ikke holde Guds lov. Han elsket Guds gaver mer enn han elsket giveren. Kristus innbød den unge mannen til å ha fellesskap med ham selv. «Følg meg!» sa han. Men Frelseren betydde ikke så mye for ham som det å ha et navn blant menneskene eller å ha sin rikdom. Det føltes som en altfor stor risiko å gi avkall på de jordiske skatter som han kunne se, til fordel for den himmelske skatten som han ikke kunne se. Han avslo tilbudet om evig liv — og gikk bedrøvet bort. Fra da av var det bare verden han dyrket. AoO5 77.1

Tusener går igjennom denne ild-prøven og må velge mellom Kristus og verden, og mange er de som velger verden. 1 likhet med den unge rådsherren vender de seg bort fra Frelseren og sier til seg selv: Jeg vil ikke la meg lede av ham. AoO5 77.2