Alfa og Omega 5

Helbrede syke

«De skal legge hendene på syke, så de blir friske.” Denne verden er som et gigantisk sykehus, men Kristus kom for å helbrede de syke og forkynne frihet for Satans fanger. Han var selv sunnheten og styrken. Han gav av sitt liv til de syke og plagede og til dem som var besatt av onde ånder. Han viste ikke bort noen som kom til ham for å få del i hans legende kraft. Han visste at de som bad ham om hjelp, selv hadde påført seg sykdom. Likevel avslo han ikke å helbrede dem. AoO5 370.2

Når Kristi kraft trengte inn i sjeledypet hos disse stakkars menneskene, ble de overbevist om synd, og mange ble helbredet for sin åndelige sykdom så vel som for sine fysiske svakheter. Evangeliet har ennå den samme kraft. Hvorfor skulle vi ikke i dag se dc samme resultater? AoO5 370.3

Kristus føler smertene hos enhver som lider. Når onde ånder river og sli-ter i en menneskekropp, føler Kristus forbannelsen. Når feberen brenner og livskraften svekkes, føler han smertens kval. Han er like villig til å helbrede de syke nå som da han personlig var her på jorden. Kristi tjenere er hans representanter, de kanaler som han virker gjennom, og som han ønsker å utøve sin legende kraft gjennom. AoO5 370.4

I Frelserens måte å helbrede på, var det noe disiplene skulle lære. Ved én anledning «spyttet han på jorden og laget en deig”. Den smurte han på øy-nene til en blind mann, og sa til ham: «Gå og vask deg i Siloadammen.» Mannen gikk dit og vasket seg, «og han kom tilbake seende”. ⁷ Denne helbredelsen kunne bare skje ved den store legens kraft. Likevel gjorde Kris-tus bruk av naturens enkle midler. Han oppmuntret aldri til bruken av kunstige medikamenter, men anerkjente de enkle og naturlige legemidler. AoO5 370.5

Til mange av de syke som ble hel-bredet, sa Jesus: «Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.» ⁸ Slik lærte han dem at sykdom er følgen av overtredelse av Guds lover, både de fysiske og åndelige. Den store elendighet som er i verden, ville ikke ha eksistert hvis bare menneskene lev-de i samsvar med Skaperens plan. AoO5 370.6

Kristus hadde vært det gamle Israels leder og lærer, og han hadde undervist dem om at helse er lønnen for lydighet mot Guds lover. Den store legen som helbredet de syke i Israel, hadde talt til sitt folk fra skystøtten og sagt hva de måtte gjøre, og hva Gud ville gjøre for dem. «Dersom du horer på Herren din Guds rost, og gjør det som er rett i hans øyne, dersom du gir akt på hans bud og holder alle hans forskrifter, da skal jeg spare deg for alle de sykdommer jeg la på egypterne. For jeger Herren, din lege.” Kristus gav Israel bestemt undervisning om deres livsvaner, og han gav dem denne forsikring: «Herren skal holde all sykdom borte fra deg.» Når de overholdt betingelsene, ble løftet virkeliggjort for dem. «Det var ingen i hans stammer som snublet.» ⁹ AoO5 371.1

Dette er til undervisning for oss. Alle som ønsker å bevare helsen, må overholde visse betingelser. Alle bør lære hva disse betingelsene er. Herren misliker uvitenhet om hans lover, enten de er fysiske eller åndelige. Vi skal være Guds medarbeidere for å gjen-opprette helse både til kropp og sjel. AoO5 371.2

Vi bør også lære andre hvordan de kan bevare og gjenvinne helsen. Når det gjelder de syke, bør vi bruke de le-gemidler som Gud har skaffet til veie i naturen, og vi bør vise dem til ham som er den eneste som kan helbrede. Det er vår oppgave å bringe de syke og dem som har det vondt, frem for Kristus på troens armer, og vi bør lære dem å tro på den store lege. Vi må gripe fatt i hans løfte og be ham om å åpenbare sin makt. Å gjenopprette er selve kjernen i evangeliet. Frelseren vil at vi skal by de syke og motløse og dem som har mistet alt håp, om å gripe fatt i hans styrke. AoO5 371.3

Kjærlighetens kraft var med i all Kristi helbredelsesgjerning. Bare når vi i tro får del i denne kjærligheten, kan vi være redskaper for ham. Hvis vi forsømmer å opprettholde forbindelsen med Kristus, kan den livgivende kraft ikke strømme ut i rikt mål fra oss til våre medmennesker. Det var steder hvor selv Frelseren ikke kunne gjøre mange undergjerninger på grunn av folks vantro. Slik kan vantro også i dag skille menigheten fra dens guddommelige hjelper. Menigheten har et altfor svakt grep på evighetens virkelighet. Dens mangel på tro skuffer Gud og tar fra ham den ære han har krav på. AoO5 371.4