Alfa og Omega 5

Jesus og Peter

Mens Jesus og disiplene spiste sam-men på stranden, sa Jesus til Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn de andre her?» Med dette tenkte han på de andre disiplene. Peter hadde engang erklært: «Om så alle vender seg bort fra deg, kommer jeg aldri til å gjøre det.» ¹ Men nå vurderer han seg selv på en sannere måte. Han svarer: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.” Det er ingen bastant forsikring om at hans kjærlighet er større enn de andres. Han gir ikke ut-trykk for sin egen mening om sin hen-givenhet. I stedet lar han ham som kan lese alle skjulte motiver, bedømme hans oppriktighet. «Du vet at jeg har deg kjær.” Og Jesus sier til ham: «Fø mine lam!” AoO5 360.3

Igjen setter Jesus ham på prøve idet han gjentar de samme ordene: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» Denne gangen spurte han ikke Peter om han elsket ham mer enn de andre disiplene gjorde. Det andre svaret var likesom det første, uten noen utpreget forsikring: «Ja, Herre, du vet jeg har deg kjær.” Jesus sa til ham: «Vær hyrde for mine sauer!” AoO5 360.4

Enda en gang kommer Frelseren med det samme prøvende sporsmålet: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?” Peter ble bedrøvet. Han tenkte at Jesus tvilte på hans kjærlighet. Han visste at hans Herre hadde grunn til å ha mistillit til ham, og med dypfølt smerte svarte han: «Herre, du vet alt; du vet at jeg har deg kjær.» Igjen sa Jesus til ham: «Fø mine sauer!” AoO5 360.5

Tre ganger hadde Peter åpenlyst fornektet sin Herre. Tre ganger lot Jesus ham gi forsikring om sin kjær-lighet og troskap ved å komme med det samme påtrengende spørsmålet som traff lik en pil i hans sårede hjerte. Overfor disippelflokken åpenbar-te Jesus hvor dyp Peters anger var, og han viste hvor grundig ydmyket den selvsikre disippelen var blitt. AoO5 361.1

Av naturen var Peter ivrig og im-pulsiv, og Satan benyttet seg av disse karaktertrekk til å føre ham til fall. Straks før Peters fall hadde Jesus sagt til ham: «Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du igjen vender om, da skal du styrke dine brødre.» ² Nå var tiden kommet, og forvandlingen hos Peter var tydelig. Jesu nærgående og prøvende spørsmål hadde ikke fremkalt et eneste brautende, selvsikkert svar. På grunn av sin ydmykelse og anger var Peter bedre beredt nå enn noen gang før til å tjene som hyrde for hjorden. AoO5 361.2

Den første gjerning Kristus betrod-de Peter etter å ha gjeninnsatt ham i tjenesten, var å fø lammene. Det var en gjerning som Peter hadde liten er-faring i. Den ville kreve stor forsiktig-het og ømhet, mye tålmod og uthol-denhet. Den innebar å tjene dem som var nye i troen, undervise de ukyn-dige, åpne Skriften for dem og lære dem å gjøre nytte i Kristi tjeneste. Hittil hadde Peter ikke vært skikket til å gjøre dette, ikke engang til å forstå betydningen av det. Men dette var den gjerning Kristus kalte ham til. Hans egen erfaring i lidelse og anger hadde forberedt ham til den. AoO5 361.3

Før sitt fall snakket Peter alltid ubetenksomt og impulsivt. Han var alltid ferdig til å korrigere andre og gi uttrykk for sin egen mening før han hadde en klar oppfatning av seg selv eller hva han burde si. Men den om-vendte Peter var helt annerledes. Han beholdt sin tidligere glød, men Kristi nåde virket regulerende på hans iver. Han var ikke lenger oppfarende, selv-god og stor i egne øyne, men rolig, be-hersket og lærvillig. Nå kunne han ikke bare fø lammene, men også sau-ene i Kristi hjord. AoO5 361.4

Frelserens handlemåte overfor Peter inneholdt en undervisning for ham og de andre disiplene. Den lærte dem å møte overtrederen med tålmodighet, medfølelse og tilgivende kjærlighet. Selv om Peter hadde fornektet sin Herre, vaklet aldri Jesu kjærlighet til ham. Nettopp en slik kjærlighet skulle underhyrden ha til de sauer og lam som var overlatt til hans omsorg. Når Peter husket sin egen svakhet og sitt fall, skulle han behandle sin hj ord likeså ømt som Kristus hadde be-handlet ham. AoO5 362.1

Det var et viktig spørsmål Jesus hadde stilt Peter. Han nevnte bare én betingelse for å kunne være en disip-pel og ha del i tjenesten. «Elsker du meg?» spurte han. Dette er den ve-sentlige forutsetningen. Selv om Peter hadde alle andre egenskaper, kunne han ikke være en trofast hyrde over Herrens hjord hvis Kristi kjærlighet manglet. Kunnskap, godgjørenhet, veltalenhet, takknemlighet og nid-kjærhet er alt sammen til hjelp i den gode gjerning. Men uten Jesu kjær-lighet i hjertet vil den kristne tjeners gjerning være mislykket. AoO5 362.2

Jesus gikk alene sammen med Peter, for det var noe han ønsket å si bare til ham. Før sin død hadde Jesus sagt til ham: «Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå. Senere skal du følge meg.» Til dette hadde Peter svart: «Hvorfor kan jeg ikke følge deg nå?... Jeg vil gi livet mitt for deg.» ³ Da han sa dette, visste han lite om hvilke høyder og dybder Kristi vei ville føre ham til. AoO5 362.3