Alfa og Omega 5

Den tomme graven

Ikke alle kvinnene var kommet til graven samtidig. Maria Magdalena var den første som nådde frem. Da hun så at steinen var borte, skyndte hun seg av sted for å fortelle det til disiplene. I mellomtiden kom også de andre kvinnene. Et lysskjær skinte over graven, men Jesu legeme var der ikke. AoO5 339.3

Mens de oppholdt seg der, fikk de plutselig se at de ikke var alene. En ung mann i skinnende klær satt ved graven. Det var den engelen som hadde veltet steinen til side. Han opptrådte i menneskeskikkelse for ikke å skremme disse Jesu venner. Likevel strålte lyset av himmelsk herlighet omkring ham, og kvinnene ble redde. De snudde seg for å flykte, men engelens ord fikk dem til å stanse. «Frykt ikke!” sa han. «Jeg vet at dere soker Jesus, den korsfestede. Han er ikke her, han er oppstått, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! Skynd dere av sted til hans disipler og si: Han er stått opp fra de døde.» AoO5 339.4

Igjen ser de inn i graven, og igjen får de høre den underfulle nyhet. Der inne er det en annen engel i menneske-skikkelse, og han sier: «Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han er oppstått. Husk hva han sa til dere mens han ennå var i Galilea: Menneskesønnen skal overgis i syndige menneskers hender og korsfestes, og den tredje dagen skal han oppstå.” AoO5 339.5

Han er oppstått! Han er oppstått! Kvinnene gjentar ordene gang på gang. Nå har de ikke bruk for salvingsoljen. Frelseren lever, han er ikke død. Nå husket de at da han talte om sin død, sa han at han skulle stå opp igjen. For en dag dette var for verden! I hast forlot kvinnene graven «med frykt og stor glede, og løp for å fortelle det til disiplene”. AoO5 340.1