Alfa og Omega 5
Ryktene svirrer
Da Jesus ble lagt i graven, trium-ferte Satan. Han håpet at Frelseren ikke ville ta igjen sitt liv, og han gjorde krav på Herrens legeme. Han satte sin egen vakt omkring graven for å AoO5 336.2
holde Kristus som fange, og han ble forbitret og harm da englene hans flyktet idet den himmelske budbæreren kom. Da han så at Kristus kom seirende ut av graven, visste han at det betydde slutten på hans eget rike, og at han selv til sist måtte dø. AoO5 336.3
Ved å overgi Kristus til å dø hadde prestene gjort seg selv til Satans red-skaper. Nå var de fullstendig i hans makt. De var fanget i en snare som de ikke så noen annen måte å slippe ut av enn ved å fortsette sin kamp mot Kris-tus. Da de hørte om hans oppstandelse, fryktet de for folkets harme. De følte at deres eget liv var i fare. Deres eneste håp var å bevise at Kristus var en bedrager, ved at de nektet for at han var oppstått. Derfor bestakk de solda-tene og sikret seg at Pilatus var taus, og de spredte sin løgnhistorie vidt og bredt. AoO5 336.4
Men det fantes vitner som de ikke kunne få til å tie. Mange hadde hørt om det soldatene fortalte om Kristi oppstandelse, og noen av de døde som stod opp sammen med ham, viste seg for mange og erklærte at han var oppstanden. Prestene fikk melding om dette av personer som hadde sett dem som var oppstått, og hort deres vitnesbyrd. AoO5 336.5
Prestene og rådsherrene gikk i stadig frykt for at de ute på gaten eller hjemme hos seg selv skulle komme til å stå ansikt til ansikt med Kristus. De følte at de ikke var trygge noe sted. Et hvilket som helst stengsel ville være en dårlig beskyttelse overfor Guds Sønn. Dag og natt stod den fryktelige hendelsen i domshallen for dem, da de hadde ropt: «La hans blod komme over oss og våre barn!» 3 Aldri ville minnet om dette forsvinne fra deres sinn. Aldri mer ville de kunne sove i fred. AoO5 336.6