Alfa og Omega 5
De som var vitne til hans død
Under de avsluttende hendinger pa korsfestelsesdagcn ble det gitt nytt bevis på at profetien ble oppfylt, og et nytt vitnesbyrd om Kristi guddom. Da mørket hadde hevet seg fra korset, og Frelserens rop i dødens stund hadde lydt, hørtes det i samme oyeblikk en annen røst som sa: «Sannelig, han var Guds Sønn!» 3 AoO5 321.5
Det var ingen hviskende stemme som uttalte disse ordene. Alles øyne vendte seg for å se hvor de kom fra. Hvem var det som hadde talt? Det var den romerske offiseren. Frelserens guddommelige tålmod og hans plut-selige død med seiersropet på sine lep-per hadde gjort inntrykk på denne hedningen. I det forslåtte og lemles-tede legemet som hang på korset, er-kjente offiseren at denne personen var Guds Sønn. Han kunne ikke unnlate å gi uttrykk for sin tro. Slik ble det igjen gitt vitnesbyrd om at vår gjenløser skulle få se lønnen for «all sin møye og sjelenød”. På selve Jesu dødsdag hadde tre menn, alle vidt forskjellige, erklært sin tro — offiseren som hadde kommandoen over den romerske vaktstyrken, han som bar Jesu kors, og han som døde på korset ved siden av Jesus. AoO5 321.6
Etter som det led lenger ut på kvel-den, bredte det seg en uvirkelig, over-naturlig stillhet over Golgata. Meng-den spredte seg, og mange drog tilbake til Jerusalem helt annerledes til sinns enn de hadde vært om morgenen. Mange hadde møtt frem av nys-gjerrighet, ikke fordi de hatet Kristus. Likevel hadde de trodd på prestenes anklager og betraktet Kristus som en forbryter. Under den opphetede stemningen hadde de sluttet seg til pøbelhopen i dens hån mot Jesus. Men da jorden ble innhyllet i mørke, og de stod der anklaget av sin egen samvit-tighet, følte de at de hadde gjort seg skyldig i en stor urett. AoO5 322.1
Mens dette fryktelige mørket varte, hørtes ingen form for spøk eller spot-tende latter, og da det igjen forsvant, begav de seg på hjemveien i alvorsfull taushet. De var overbevist om at prestenes anklager var falske, og at Jesus ikke var en bedrager. Noen få uker senere, da Peter talte på pinsefestens dag, var de blant de tusener som vendte om til Kristus. AoO5 322.2