Alfa og Omega 5

Når striden tar slutt

Så vil enden komme. Gud vil opp-rettholde sin lov og utfri sitt folk. Satan og alle som har gjort opprør sammen med ham, vil bli fjernet. Synd og syndere vil gå til grunne med rot og gren. Satan er roten, og hans tilhengere er grenene. Det som ble talt til ondskapens fyrste, vil bli oppfylt: Fordi du føler deg som en gud, gjorde jeg ende på deg, du vernende kjerub, mellom de funklende steiner. Du er blitt til skrekk og gru, og borte er du for alltid. Om en liten stund er den ugudelige borte, og de skal bli som om de aldri hadde vært til. ¹¹ AoO5 318.3

Dette er ikke et utslag av vilkårlig maktbruk fra Guds side. De som for-kaster hans nåde, høster det de har sådd. Gud er livets kilde. Den som velger å tjene synden, skiller seg fra Gud og avskjærer seg selv fra livet. «De er fremmede for livet i Gud.» Kristus sier: «Alle som hater meg, els-ker døden.» ¹² Gud lar dem leve en viss tid så de kan utvikle sin karakter og vise hva de står for. Når dette har skjedd, høster de fruktene av sitt eget valg. Ved et liv i oppror kommer Satan og alle som gjor felles sak med ham, i et slikt motsetningsforhold til Gud at selve hans nærvær blir for dem som en fortærende ild. Herligheten fra ham som er kjærlighet, vil tilintetgjøre dem. AoO5 318.4

I begynnelsen av den store strid forstod ikke englene dette. Hvis Satan og hans engler den gangen hadde måttet hoste det fulle resultat av sin synd, ville de ha omkommet. Men det ville ikke ha vært klart for de himmelske vesener at dette var den uunngåelige følgen av synd. En tvil om Guds godhet ville ha blitt tilbake i deres sinn lik et ondt frø som ville ha båret sin dødelige frukt i form av synd og ulykke. AoO5 318.5

Men slik vil det ikke bli når den store strid er slutt. Når frelsesplanen er fullført, vil Guds sanne natur være åpenbar for alle skapte fornuftsvesener. Da vil alle se at prinsippene i hans lov er fullkomne og uforanderlige. Syndens natur og Satans egenskaper er blitt fullstendig avslørt. Synden vil bli utryddet. Dette vil rettferdiggjøre Guds kjærlighet og grunnfeste hans ære overfor universets beboere som fryder seg over å gjøre hans vilje, og som har hans lov i sitt sinn. AoO5 319.1

Med rette kunne englene fryde seg når de betraktet Frelserens kors. Selv om de ikke den gangen forstod alt, visste de at Satan og synden ville bli fjernet for evig, at menneskenes frelse var sikret, og at universet ville være trygt i all evighet. Kristus selv fattet fullt ut hva følgene ville bli av det offer han brakte på Golgata. Alt dette så han frem til da han på korset ropte: «Det er fullbrakt!» AoO5 319.2