Alfa og Omega 5

Jesus er taus

Herodes kom med mange spørsmål, men hele tiden stod Jesus fullstendig taus. På befaling fra kongen ble krøplinger og folk med andre lyter fort inn, og Jesus fikk beskjed om å bevise sine påstander ved å gjøre et mirakel. Folk sier at du kan helbrede syke, sa Herodes. Jeg vil gjerne se at din store berømmelse ikke er opp-spinn. Men Jesus svarte ikke. Herodes fortsatte å trenge inn på ham: Hvis du kan gjøre mirakler for andre, så gjør det nå for din egen skyld, og det vil gagne deg. Igjen befalte han: Vis oss et tegn på at du har den makt som ryktene forteller at du har. Men Jesus lot som om han ikke hørte og ikke så. AoO5 279.4

Guds Sønn hadde påtatt seg men-neskets natur. Han måtte gjøre slik som mennesker må gjøre under Hgnende forhold. Derfor ville han ikke gjøre noe mirakel for å redde seg selv fra smerte og ydmykelse som et men-neske må holde ut når det kommer i en lignende situasjon. AoO5 280.1

Herodes lovte at hvis Jesus ville ut-føre et eller annet mirakel mens han så på, skulle han bli frigitt. De som anklaget Jesus, hadde med egne øyne sett de mektige gjerninger som ble ut-ført ved hans kraft. De hadde hørt hans befaling, og graven gav fra seg sine døde. De hadde sett den døde komme frem i lydighet mot hans røst. De ble grepet av frykt for at han nå virkelig skulle utføre et mirakel. Mest av alt var de redde for at han skulle åpenbare sin makt. En slik manifesta-sjon ville bety et dødsstøt mot deres planer og kanskje koste dem livet. I stor engstelse gikk prestene og råds-herrene igjen sterkt ut mot Jesus med sine anklager. Enda mer høyrøstet er-klærte de at han var en forræder og gudsbespotter. Han utfører sine mi-rakler ved den kraft han får fra Beelsebul, demonenes fyrste. Salen ble full av forvirring mens noen ropte det ene og andre noe annet. AoO5 280.2

Herodes’ samvittighet var nå langt mindre følsom enn den gangen han skalv av skrekk da Herodias bad om å få døperen Johannes’ hode. En tid hadde han følt angeren som skarpe stikk i samvittigheten på grunn av sin fryktelige udåd. Men hans moralske oppfatningsevne var blitt mer og mer fordervet på grunn av hans lastefulle liv. Nå var han blitt så forherdet at han til og med kunne skryte av den straffen han hadde påført Johannes fordi han hadde våget å irettesette ham. Nå truet han Jesus og erklærte flere ganger at han hadde makt til å løslate eller dømme ham. Men Jesus lot som om han ikke hørte et ord. AoO5 281.1

Herodes ble irritert over denne tausheten. Den syntes å antyde full-stendig likegyldighet overfor hans au-toritet. For den innbilske og arrogante kongen ville åpen kritikk ha vært mindre støtende enn å bli oversett på denne måten. Sint som han var, truet han Jesus enda en gang. Men Jesus forholdt seg ubevegelig og taus. AoO5 282.1

Kristi gjerning i denne verden bestod ikke i å tilfredsstille tom nysgjerrighet. Han kom for å helbrede dem som har et knust hjerte. Hvis han hadde kunnet si noe for å lege sårene hos en person som var syk av synd, ville han ikke ha vært taus. Men han hadde ikke noe å si til dem som bare ville tråkke sannheten ned med sine vanhellige føtter. AoO5 282.2

Kristus kunne ha sagt noe som ville ha trengt som skarpe piler inn i den forherdede kongens ører. Han kunne slått ham med frykt og beven ved å vise ham all ondskapen i hans liv, og den fryktelige dommen som ventet ham. Men den taushet Kristus viste, var den hardeste irettesettelse han kunne ha gitt. AoO5 282.3

Herodes hadde forkastet den sannhet som den største blant profetene hadde talt til ham. Noe annet budskap ville han ikke få. Himmelens konge hadde ikke et ord å si ham. Ørene som alltid hadde vært åpne for menneskers smerte, var lukket for Herodes’ befalinger. Øynene som alltid hadde møtt den angrende synder i medfølende og tilgivende kjærlighet, hadde ikke et eneste blikk til overs for Herodes. Leppene som hadde gitt ut-trykk for de dypeste sannheter, og som i ømme og inderlige tonelag hadde talt inntrengende til dem som hadde sunket dypest i synd og last, var lukket for den hovmodige kongen som ikke kjente noen trang til en frelser. AoO5 282.4