Alfa og Omega 5

Prestene ønsker dom uten rettergang

Pilatus så på dem som hadde Jesus i sin forvaring, og deretter kastet han et forskende blikk på Jesus. Han hadde hatt med alle slags forbrytere å gj ore, men aldri før hadde han stått overfor en som var preget av en slik godhet og edelmodighet. I ansiktet hans så han ikke noe tegn på skyld, ikke noe uttrykk for frykt, ingen utfordrende tross. Det var en person med en rolig og verdig holdning. I ansiktet hans så han ikke noe som minnet om en forbryter, men det hadde et himmelsk preg. AoO5 273.4

Den måten Jesus opptrådte på, gjorde et gunstig inntrykk på Pilatus. Det beste i ham ble vakt til live. Han hadde hørt om Jesus og hans gjerninger. Hans kone hadde fortalt ham en del om de undergjerninger som profe-ten fra Galilea hadde utført ved å hel-brede syke og vekke opp døde. Nå gjenopplevde Pilatus dette som en drøm. Han husket rykter han hadde hørt fra forskjellige kilder. Så han be-stemte seg til å kreve at j ødene la frem sine anklager mot denne fangen. AoO5 273.5

Hvem er denne mannen, og hvorfor har dere kommet hit med ham? spurte han. Hva er det dere anklager ham for? Jødene stod forlegne. De visste at de ikke kunne bevise sine anklager mot Jesus. Derfor ønsket de ikke noen offentlig undersøkelse. De svarte at det var Jesus fra Nasaret, og at han var en bedrager. AoO5 274.1

Igjen spurte Pilatus: «Hva er an-klagen som dere fremfører mot denne mannen?” Prestene svarte ikke på det han spurte om. Men med ord som viste deres irritasjon, sa de: «Var ikke denne mannen en forbryter, hadde vi ikke overgitt ham til deg.» Når de som utgjør Det høye råd, nasjonens fremste menn, fører frem en person som de anser for å være skyldig til døden, er det da noe behov for å spørre etter en anklage mot ham? De håpet å kunne gi Pilatus inntrykk av deres viktige rolle, og håpet på den måten å få ham til å innvilge deres krav uten altfor mange formaliteter. De var ivrige etter å få dommen stadfestet, for de visste at folket som hadde vært vitne til Kristi undergjerninger, kunne fortelle noe helt annet enn den opp-diktede historien de selv fortalte. AoO5 274.2

Prestene tenkte at overfor den svake og vinglete Pilatus ville de lett kunne gjennomføre sine planer. Tidligere hadde han raskt undertegnet dødsdom over personer som de visste ikke fortjente å dø. Etter hans vurdering betydde ikke en fanges liv særlig mye. Om han var skyldig eller ikke, var nærmest likegyldig. Prestene håpet at Pilatus nå ville dømme Jesus til døden uten å foreta noe forhør. Dette bad de om som en gunst i anledning deres store nasjonale høytid. AoO5 274.3

Men det var noe hos denne fangen som holdt Pilatus tilbake fra å gjøre dette. Han torde simpelhen ikke. Han skjønte godt prestenes hensikt. Blant annet husket han hvordan Jesus kort tid i forveien hadde vekket opp Lasa-rus, en mann som hadde vært død i fire dager, og han bestemte seg for at før han undertegnet dødsdommen, ville han vite hva klagemålene mot ham gikk ut på, og om de kunne bevises. AoO5 274.4

Hvis den dommen dere har felt, er tilstrekkelig, hvorfor bringer dere da fangen til meg? «Ta ham dere, og døm ham etter deres egen lov!» sa han. Da prestene ble utfordret på denne måten, sa de at de alt hadde avsagt sin dom, men at de måtte ha Pilatus’ godkjenning for at deres domsavsigelse skulle være rettskraftig. Hva har dere dømt ham til? spurte Pilatus. Døden! svarte de. Men vi har ikke lov til å henrette noen. De bad Pilatus om å godta deres ord for at Jesus var skyldig, og sørge for at dommen ble fullbyrdet. Ansvaret skulle de bære. AoO5 274.5

Pilatus var ikke noen rettferdig og samvittighetsfull dommer. Men selv om han var svak og manglet moralsk styrke, nektet han å etterkomme denne oppfordringen. Han ville ikke dømme Jesus skyldig for det ble lagt frem anklage mot ham. AoO5 275.1