Alfa og Omega 5

Eksempel på ydmykhet

Etter at Jesus hadde vasket disiplenes føtter og hadde tatt på seg kap-pen igjen og satt seg til bords, sa han til dem: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere? Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det. Når jeg som er herren og mesteren har vasket deres fotter, så må også dere vaske hverandres fotter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort med dere, skal også dere gjøre. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn sin herre, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham.” AoO5 203.5

Jesus ville at disiplene skulle forstå at selv om han hadde vasket fottene deres, reduserte dette på Ingen måte hans verdighet. «Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det.» Fordi han stod så uen-delig mye høyere enn dem, ble denne handlingen så storslagen og betyd-ningsfull. Ingen var så opphøyd som Kristus. Likevel utførte han den mest uanselige tjeneste. Han gav oss et ek-sempel på ydmykhet for at ikke hans folk skulle bli villedet av den egoisme som finnes i det naturlige hjerte, og som blir styrket ved å tjene seg selv. AoO5 203.6

Jesus ville ikke overlate denne vik-tige saken til mennesker. Han anså den for å være så betydningsfull at han selv, som var lik Gud, opptrådte som tjener for sine disipler. Mens de trettet seg imellom om den fornemste plassen, bøyde han som de kalte Herre, seg ned for å vaske føttene deres. Han som hvert kne skal bøye seg for, og som herlighetens engler anser det for en ære å tjene, han vasket forræderens føtter. AoO5 204.1

I liv og lære har Kristus gitt et full-komment eksempel på den uselviske tjeneste som har sitt opphav i Gud. Gud lever ikke for seg selv. Ved å skape verden, og ved å oppholde alle ting, er han hele tiden i tjeneste for andre. «Han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett.» ² Dette ideal for tjeneste har Gud overgitt til sin Sønn. Jesus skulle være den fremste blant mennesker, for at han ved sitt eksempel skulle vise hva det betyr å tjene. Hele hans liv var under tjenestens lov. Han tjente alle og hjalp alle. Slik etterlevde han Guds lov, og ved sitt eksempel viste han hvordan vi skal etterleve den. AoO5 204.2

Igjen og igjen hadde Jesus forsøkt å stadfeste dette prinsippet blant disip-lene. Da Jakob og Johannes hadde kommet og bedt om å bli de fremste, hadde han sagt: «Den som vil være stor blant dere, skal være de andres tjener.” ³ I mitt rike er det ikke plass for noen forrang og overhøyhet. Den eneste storhet er ydmykhetens storhet. Den eneste utmerkelse består i å være til tjeneste for andre. AoO5 204.3

Da han hadde vasket disiplenes føt-ter, sa han: «Jeg har gitt dere et for-bilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre.» Med disse ordene innskjerpet Jesus ikke bare nødven-digheten av å vise gjestfrihet. Det be-tydde mer enn bare å vaske gjestenes føtter for å fjerne støvet etter reisen. Han innstiftet her en hellig tjeneste. Ved vår Herres handling ble denne ydmykhetens seremoni gjort til en hellig forordning. Disiplene skulle overholde den, for at de alltid skulle bevare minnet om hans lære om yd-mykhet og tjeneste. AoO5 204.4

Denne handlingen innstiftet Kristus som en forberedelse for den hellige nattverdhandling. Når stolthet, uenighet og en kamp om å være den største får næring, kan hjertet ikke komme i samfunn med Kristus. Da er vi ikke beredt til å få del i samfunnet med hans legeme og blod. Derfor var det at Jesus sørget for at minnet om hans ydmykelse skulle feires først. AoO5 204.5

Når menigheten skal feire denne anordning, bør de huske disse ord av livets og herlighetens herre: «Forstår dere hva jeg har gjort for dere? Dere kaller meg mester og herre, og dere gjor det med rette, for jeg er det. Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres fotter, så må også dere vaske hverandres fotter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Tjeneren er ikke større enn sin herre, og utsendingen er ikke større enn han som har sendt ham. Nå vet dere dette. Om dere også gjor det, priser jeg dere lykkelige.» AoO5 204.6

Mennesket er tilbøyelig til å akte seg selv høyere enn sin neste, arbeide til egen fordel og søke den høyeste plassen. Dette fører ofte til ond mis-tanke og en bitter innstilling. Hensik-ten med denne anordning forut for Herrens nattverd, er å fjerne disse misforståelser, frigjøre menneskene fra selviskhet, få dem ned fra selvopphøyelsens stylter til en hjertets yd-mykhet som får dem til å tjene sin neste. AoO5 205.1

Den hellige vokteren fra himmelen er til stede ved denne handling for å gjøre den til en stund med selvran-sakelse, overbevisning om synd og en velsignet forvissning om syndenes forlatelse. Kristus er til stede med hele sin nåde for å endre tankestrømmen som har beveget seg i egenkjærlighe-tens baner. Den Hellige Ånd vekker følsomheten hos dem som følger sin Herres eksempel. AoO5 205.2

Når vi minnes Frelserens ydmykelse for oss, blir tanke knyttet til tanke. Minner dukker opp, minner om Guds store godhet og om jordiske venners gunst og vennlighet. Glemte velsig-nelser, misbrukt barmhjertighet og ringeaktet godhet gjenkalles i erind-ringen. Bitterhetens røtter som har fortrengt kjærlighetens dyrebare plante, kommer for dagen. Karaktermangler, pliktforsømmelser, utakknemlighet mot Gud og kulde mot våre medmennesker kommer frem i erind-ringen. Vi ser synden i det lys som Gud ser den. Det er ikke selvtilfredshetens tanker som opptar oss, men en skånselløs selvransakelse og ydmy-kelse. Sinnet blir styrket til å bryte ned enhver skranke som har forårsaket uvennskap. Det blir slutt på onde tanker og ondt snakk. Synder blir be-kjent og tilgitt. Kristi betvingende nåde trenger inn i sjelen, og Kristi kjærlighet knytter hjertene sammen i en velsignet enhet. AoO5 205.3

Når vi slik får del i den undervisning som den forberedende tjenesten gir, vekkes ønsket om en høyere grad av åndelig liv. Dette ønsket vil det guddommelige vitnet oppfylle. Sinnet løftes opp. Vi kan ta del i nattverden med visshet om syndenes forlatelse. Kristi rettferdighets solskinn vil fylle sinnets haller og sjelens tempel. Vi ser «Guds lam, som bærer verdens synd”. ⁴ AoO5 205.4

For dem som tar imot innholdet i denne handling, kan den aldri bare bli en seremoni. Dens stadige undervisning vil være: «Tjen hverandre i kjærlighet.» ⁵ Da Jesus vasket disiplenes føtt er, var det et vitnesbyrd om at han ville ut føre hvilken som helst tjeneste, hvor uanselig den enn måtte være, som ville gjøre dem til hans medarvinger av de evige skatter i Guds rike. Når hans disipler utfører den samme handling, forplikter de seg på lignende måte til å tjene sine medmennesker. AoO5 205.5

Når som helst denne anordning blir feiret på den riktige måten, kommer Guds barn inn i et hellig slektskaps-forhold for å hjelpe og være til velsig-nelse for hverandre. De forplikter seg til at livet skal være helliget til uselvisk tjeneste, ikke bare for hverandre. Deres virkefelt er likeså omfattende som Mesterens var. Verden er full av mennesker som behøver vår tjeneste. Overalt finnes det mennesker som er fattige, hjelpeløse og uvitende. De som har hatt samfunn med Kristus i «salen ovenpå», vil gå ut for å tjene slik som han gjorde. AoO5 206.1

Jesus, som alle tjente, kom for å bli alles tjener. Fordi han tjente alle, vil han igjen bli tjent og æret av alle. De som ønsker å få del i hans guddom-melige egenskaper, og dele gleden med ham ved å se mennesker frelst, må følge hans eksempel på uselvisk tjeneste. AoO5 206.2

Alt dette var innbefattet i Jesu ord: «Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gj ø-re.” Dette var hensikten med den tje-nesten han innstiftet. Han sier: «Nå vet dere dette,» det som var hensikten med denne undervisningen. «Om dere også gjør det, priser jeg dere lykkelige.” AoO5 206.3