Alfa og Omega 5

I Jesu fotspor

For mange ville det være et stort privilegium å besøke de steder hvor Jesus var mens han levde her på jorden, å kunne gå der hvor han gikk, betrakte den sjøen og områdene omkring hvor han underviste folket, og se de høyder og daler som hans blikk så ofte hadde stanset ved. Men vi behøver ikke dra til Nasaret, Kapernaum eller Betania for å gå i Jesu fotspor. Vi finner hans fotspor ved sykesengen, i de fattiges hytter, i slumstrøkene i de store byene og alle steder hvor det finnes mennesker som trenger hjelp. Vi går i Jesu fotspor ved å gjøre det Jesus gjorde da han var på jorden. AoO5 196.2

Alle kan finne noe å gjøre. «De fattige har dere alltid hos dere,” sa Jesus. Ingen behøver føle at det ikke er noe sted hvor de kan virke for ham. Millioner på millioner av mennesker holder på å omkomme, og de er bundet i lenker av uvitenhet og synd. De har ikke engang hørt at Jesus elsker dem. Hvis vi var i deres sted, hva ville vi da ønske at de skulle gjøre for oss? Alt dette er vi alvorlig forpliktet til å gjøre mot dem, så langt det står i vår makt. Hver av oss vil stå eller falle i dommen i samsvar med Kristi leveregel: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.» ² AoO5 196.3

Frelseren har gitt sitt dyrebare liv for å opprette en menighet som er i stand til å ha omsorg for mennesker som er nedtrykt av sorg og fristelser. Mange troende kan være fattige, ulærde og ukjente. Men i Kristus kan de gjøreen gjerning i hjemmet, i nabo-laget, i menigheten og endog på fjer-nere felter. Resultatene av dette vil bli like vidtrekkende som evigheten. AoO5 196.4

Det er fordi dette arbeidet blir for-sømt, at så mange unge medarbeidere aldri kommer lenger enn til selve bar-nestadiet i deres erfaring som kristne. Lyset som var begynt å skinne i deres egne hjerter da Jesus talte til dem og sa: «Dine synder er deg forlatt,» kunne de fortsatt ha holdt levende ved å hjelpe dem som var i nød. Den rastløse energi som ofte er en fare for de unge, kunne ledes inn i kanaler hvor den ville bli til strømmer av velsignelse. Selvet ville bli glemt i arbeidet til beste for andre. AoO5 196.5

De som hjelper andre, vil selv bli hjulpet av overhyrden. De vil selv drikke av det levende vann og få slokKet torsten. De vil ikke trakte etter spennende fornøyelser eller å oppleve stadig nye ting. Deres hovedinteresse vil være å frelse mennesker som holder på å gå fortapt. Sosialt fellesskap kan være gagnlig. Frelserens kjærlighet vil knytte hjerter sammen i enhet. AoO5 196.6

Når det går opp for oss at vi sam-arbeider med Gud, vil hans løfter ikke bli fremholdt på en likegyldig måte. De vil brenne i våre hjerter og gløde på våre lepper. Da Moses ble kalt til å tjene et uvitende, udisiplinert og opprørsk folk, gav Gud ham dette løfte: «Jeg selv skal gå med, og jeg vil føre deg til ro.” Og han sa: «Jeg vil være med deg! »J Dette løfte er til alle som arbeider i Kristi sted for dem som er hjemsøkt og som lider. AoO5 197.1

Guds kjærlighet gir seg til kjenne her på jorden ved kjærlighet til men-nesker. Det var for å innpode denne kjærlighet i oss og gjøre oss til barn av én familie at herlighetens konge ble ett med oss. Når hans avskjedsord blir oppfylt: «Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere,» ⁴ da har han oppnådd sin hensikt med oss. Da er vi skikket for himmelen, for vi har himmelen i våre hjerter. AoO5 197.2

«Berg dem som blir hentet for å drepes, redd dem som vakler til retterstedet. Om du sier: «Vi visste det ikke,” skjønner han det likevel, han som prøver hjertene.» ⁵ På dommens store dag skal de som ikke har arbeidet for Kristus, de som har latt seg drive med strømmen, som bare har tenkt på seg selv og sørget for egne behov, av hele jordens dommer bli plassert sammen med dem som gjorde urett. De f år den samme dom. AoO5 197.3

Ethvert menneske har fått en opp-gave. Overhyrden vil spørre hver en-kelt: «Hvor er nå den flokken du fikk, de fine sauene dine?» ⁶ AoO5 197.4