Alfa og Omega 5

21—Jesu store endetidsprofeti

Jesu ord til prestene og rådsherrene: «Huset deres blir forlatt!» ¹, hadde skremt dem. De lot som om de var like-gyldige, men spørsmålet om betyd-ningen av denne uttalelsen fortsatte med å uroe dem. En usynlig fare syntes å true. Var det mulig at dette praktfulle templet som var nasjonens stolthet, snart skulle bli en ruinhaug? Også disiplene følte denne forutanelsen av noe ondt, og de ventet spent og engstelig på en mer bestemt uttalelse av Jesus. Da de gikk ut av templet sammen med ham, gjorde de ham oppmerksom på hvor vakkert og solid det var. Steinene var av det reneste marmor, blendende hvite, og noen var av en nesten fabelaktig størrelse. En del av muren hadde holdt stand under beleiringen av Nebukadnesars hær. Det fullkomne murverket så ut som en eneste massiv steinblokk som var hogd hel ut fra steinbruddet. Disipplene var ikke i stand til å fatte hvordan slike mektige murer kunne legges i grus. AoO5 182.1

Hvilke usagte tanker kan i dette øyeblikket ha rørt seg i sinnet hos ham som folket forkastet? Det var virkelig et vakkert syn han hadde foran seg. Men med sorg sa han: Jeg ser det alt sammen. Bygningene er virkelig vidunderlige. Dere peker på disse murene som synes å være uforgjengelige. Men hør hva jeg sier: Det vil komme en dag da det ikke skal bli «stein tilbake på stein; alt skal rives ned». AoO5 182.2