Alfa og Omega 5

109/237

Omgitt av guddommelig lysglans

Så kom den guddommelige under-kastelse under Faderens vilje, og han sa: «Til denne stund skulle jeg kom-me. ... Far, la ditt navn bli forher-liget!” Bare ved Kristi død kunne Sa-tans rike overvinnes. Bare på den må-ten kunne menneskene bli gjenløst og Gud bli herliggjort. Jesus gikk med på å lide sjeleangst, han påtok seg of-feret. Himmelens majestet samtykket i å lide som syndebæreren. «Far, la ditt navn bli forherliget,» sa han. Da han uttalte dette, kom det et svar fra skyen som holdt seg svevende over hodet hans: «Jeg har forherliget det, og skal igjen forherlige det.» Hele Kristi liv, fra krybben og til den stund da disse ordene ble uttalt, hadde herliggjort Gud. I den kommende prøven ville hans guddommelig-menneskelige lidelser i sannhet herliggjøre Faderens navn. AoO5 179.3

Da røsten lød, brøt et lys ut fra sky-en og omgav Kristus. Det var som om Allmaktens armer ble slått omkring ham likesom en ildmur. Folket be-traktet dette med skrekk og undring. Ingen våget å si noe. Uten et ord og mens de holdt pusten, stod alle der med øynene festet på Jesus. Da Faderen hadde gitt sitt vitnesbyrd, loftet skyen seg og ble spredt. For en stund var den synlige forbindelsen mellom Faderen og Sønnen brutt. AoO5 179.4

«Mengden som stod omkring og hørte dette, sa at det hadde tordnet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.»” Men grekerne som hadde oppsøkt ham, så skyen og hørte røs-ten, og de forstod at dette virkelig var Kristus. For dem ble han åpenbart som Guds utsending. AoO5 179.5

Guds røst hadde lydt ved Jesu dåp i begynnelsen av hans virksomhet, og igjen ved forklarelsen på fjellet. Nå ved slutten av hans virksomhet lød den for tredje gang og ble hørt av mange mennesker under særegne om-stendigheter. Jesus hadde nettopp ut-talt den mest alvorlige sannhet om jø-denes situasjon. Han hadde gitt sin siste appell og hadde uttalt dommen over dem. Nå satte Gud igjen sitt segl på sin Sønns misjon. Han anerkjente ham som Israel hadde forkastet. «Denne røsten lød ikke for min skyld,» sa Jesus, «men for deres.» Dette var det største beviset på at han var Messias, Faderens bekreftelse på at Jesus hadde sagt sannheten, at han var Guds Sønn. AoO5 180.1