Alfa og Omega 1

Jakob og Esau

Esau vokste opp med en tilbøyelighet til å behage seg selv, og han gikk fullstendig opp i de nære ting. Han tålte ikke begrensninger i handlefriheten, så han valgte jegerens frie, sorgløse liv mens han enda var ganske ung. Likevel var han sin fars yndling. Den rolige, fredselskende sauegjeteren følte seg tiltrukket av den eldste sønnens styrke og dristighet. Dagen lang streifet Esau fryktløst omkring i fjell og ødemark. Når han om kvelden kom hjem med vilt til faren, fortalte han om sine eventyrlige opplevelser. AoO1 159.2

Jakob var mer omtenksom og iherdig. Han var tilfreds med å være hjemme og gjete buskapen og dyrke jorden. Han var tålmodig og utholdende, sparsommelig og fremsynt, noe som moren visste å sette pris på. Hans hengivenhet var dyp og sterk, og hans vennlige og forekommende vesen gledet henne langt mer enn Esaus impulsive natur. Rebekka holdt mest av Jakob. AoO1 159.3

Løftene til Abraham som ble bekreftet overfor sønnen Isak, var det store målet for Isaks og Rebekkas håp og lengsler. Esau og Jakob kjente godt til disse løftene. De var blitt opplært til å betrakte førstefødselsretten som noe meget viktig, for den innbefattet ikke bare arverett til verdslig rikdom, men var også en åndelig forrett. Den som fikk førstefødselsretten, skulle være familiens prest, og i hans slekt skulle gjenløseren komme. AoO1 159.4

På den annen side hvilte det spesielle forpliktelser på den som hadde førstefødselsretten. Den som skulle arve disse velsignelsene, måtte vie sitt liv til tjeneste for Gud. I likhet med Abraham måtte han være lydig mot Guds krav. I spørsmål om giftermål og familieforhold og i hele sin atferd måtte han være i pakt med Guds vilje. AoO1 159.5

Isak fortalte sine sønner om disse privilegier og vilkårene for dem, og la ikke skjul på at Esau som den eldste hadde krav på førstefødselsretten. Men Esau brydde seg ikke om å leve et hellig liv og følte ingen trang til gudsfrykt. De krav som fulgte med den åndelige førstefødselsretten, føltes som en uvelkommen og motbydelig tvang. Guds lov, som var grunnlaget for Jakob syntes best om å arbeide i hjemlige omgivelser og passe på familiens saueflokk. På bildet ser man gjetergutter i dagens Palestina. pakten med Abraham, føltes som et trelldomsåk for Esau. Han var oppsatt på å føye sine egne lyster, og hans høyeste ønske var å få gjøre som han selv ville. Lykken var for ham makt og rikdom, fest og svir. Han trivdes i sin frie, hemningsløse tilværelse. AoO1 160.1

Rebekka husket engelens ord, og hun leste sønnens karakter med større klarsyn enn hennes mann gjorde. Hun var klar over at løftets arv var bestemt for Jakob, og hun gjentok for Isak hva engelen hadde sagt. Men farens sympati kretset om den eldste sønnen, og han var urokkelig i sitt forsett. AoO1 160.2

Av sin mor hadde Jakob fått kjenn-skap til den guddommelige antydning om at førstefødselsretten skulle tilfalle ham, og han følte en ubeskrivelig lengsel etter de rettigheter som fulgte med. Det var ikke så mye farens rikdom han lengtet etter. For ham gjaldt det den åndelige førstefødselsretten. A kunne samtale med Gud som den rettferdige Abraham hadde gjort, å bære frem soningsofferet på familiens vegne, å bli stamfar til det utvalgte folket og den lovede Messias, og å arve de evige rikdommer som var innbefattet i paktens velsignelser, var de privilegier og æresbevisninger som vakte hans dypeste lengsler. Tankene hans var hele tiden rettet mot fremtiden, mens han prøvde å gripe de usynlige velsignelser. AoO1 161.1