Alfa og Omega 1

Noahs sønner

Under guddommelig inspirasjon forutsa Noah hvordan fremtiden ville forme seg for de tre store folkeraser som de skulle bli stamfedre til. Da han så Kams etterkommere, sa han med tanke på Kanaan, sønn av Kam: «Forbannet være Kanaan, den ringeste trell for sine brødre!” AoO1 97.2

Den unaturlige forseelsen som Kam gjorde seg skyldig i, røpet at han var uten aktelse for sine foreldre. Hans handlemåte åpenbarte ugudelighet og nederdrektighet. Dette ble permanente særdrag hos Kanaan og hans etterkommere, og deres fortsatte ugudelighet nedkalte Guds straffedommer. AoO1 97.3

Derimot viste Sem og Jafet aktelse for sin far, og derved også for de guddommelige lover. Dette gav løfte om en lysere fremtid for deres etterkommere. Om disse sønnene ble det uttalt: «Lovet være Herren, Sems Gud! Kanaan skal være hans trell! Måtte Gud gjøre Jafets land stort! Han skal bo i Sems telt, og Kanaan skal være hans trell.» AoO1 97.4

Sems etterkommere skulle bli det utvalgte folket, Guds paktsfolk, og den lovede gjenløser skulle være av Sems slekt. Herren var Sems Gud. Fra ham skulle Abraham og Israels folk nedstamme, og gjennom dem Kristus. «Sælt er det folk som har det slik, det folk som har Herren til Gud.»2 Jafet «skal bo i Sems telt”. Hans etterkommere skulle få en særlig del i evangeliets velsignelser. AoO1 97.5

Kanaans etterkommere sank ned til de laveste former for hedenskap, Den profetiske forbannelse dømte dem til slavekår, men oppfyllelsen av denne dommen ble holdt tilbake i århundrer. Gud bar over med deres gudløshet og fordervelse inntil de overskred grensen for hans tålmod. Da ble de gjort eiendomsløse, og de ble treller under Sems og Jafets etterkommere. AoO1 98.1

Noahs profeti var ikke noen vilkårlig fordømmelse eller noe løfte om gunst. Den fastsatte ikke hvilke karaktertrekk hans sønner skulle utvikle, eller den skjebne de skulle få. Men forutsigelsen viste hva resultatet ville bli av det livsløp hver enkelt av dem valgte og den karakter de utviklet. Den var et uttrykk for Guds forhold til dem og deres avkom i lys av deres natur og atferd. AoO1 98.2

Som regel arver barna foreldrenes anlegg og tilbøyeligheter og følger gjerne deres eksempel. Derfor går ofte foreldrenes synder igjen hos barna fra slekt til slekt. Kams ondskap og mangel på respekt gikk igjen i etterslekten gjennom mange ledd. «Én synder kan ødelegge mye godt.»1 AoO1 98.3

Sem ble derimot rikt lønnet på grunn av sin aktelse for faren, og en lang rekke lysende personligheter fantes blant hans etterkommere. «Herren kjenner de redeliges dager, deres arv skal vare til evig tid.» «Hans etterkommere blir til velsignelse.» «Så vit da at Herren din Gud, han er Gud, den trofaste Gud som holder fast ved sin pakt og sin miskunn i tusen ledd mot dem som elsker ham og holder hans bud.»4 AoO1 98.4

En tid fortsatte Noahs etterkommere å bo blant fjellene der arken hadde strandet. Da de økte i antall, førte frafall snart til splittelse. Noen ønsket å glemme sin skaper og fri seg fra de bånd hans lov la på dem, og de følte stadig ubehag ved de gudfryktiges tale og eksempel. Etter en tid bestemte de seg for å skille lag med dem som dyrket Gud, og de drog til Sinearsletten ved bredden av Eufrat-elven. De følte seg tiltrukket av det vakre området. På denne sletten ville de bygge og bo. AoO1 99.1