Alfa og Omega 1

Åpent opprør

Når folk gir rom for vantro, overlater de kontrollen til Satan, og ingen vet hvor langt han vil føre dem. Da satte hele forsamlingen i å rope høyt, og folket gråt hele natten. AoO1 362.6

Det hele utviklet seg raskt til åpent opprør, for Satan hadde fullstendig tatt makten, og det så ut til at folket hadde gått fra sans og samling. De forbannet Moses og Aron og tenkte ikke på at Gud hørte deres onde snakk, og at englene som var skjult i skystøtten, var vitne til deres raseri. «Bare vi hadde fått dø i Egypt!» ropte de bittert. «Eller bare vi kunne dø her i ørkenen!» Og så begynte de å anklage Gud: «Hvorfor fører Herren oss til dette landet når vi må falle for sverd, og våre kvinner og barn blir et bytte for fienden? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?» Og de sa til hverandre: «La oss velge en fører og dra tilbake til Egypt!» AoO1 362.7

Det var ikke bare Moses som ble beskyldt for bedrag, men også Gud som hadde lovt dem et land som de ikke var i stand til å innta. De gikk tilmed så langt at de valgte en høvding som skulle føre dem tilbake til lidelse og trelldom som Allmaktens arm hadde utfridd dem fra. AoO1 363.1

Ydmyket og fortvilt kastet Moses og Aron seg ned foran hele forsamlingen av israelitter. De visste ikke hva de skulle gjøre for å få folket til å oppgi sin overilte plan. Kaleb og Josva forsøkte å dempe uroen. Med flerrede klær til tegn på sorg og harme løp de inn blant folket og ropte så det kunne høres gjennom all jamring og bitter tross: AoO1 363.2

«Det landet vi drog igjennom og speidet ut, er et meget godt land. Så sant Herren har godvilje for oss, vil han føre oss inn i dette landet og la oss få det, et land som flyter med melk og honning. Sett dere bare ikke opp mot Herren, og vær ikke redde for folket i landet; de er ikke mer enn en brødbit for oss. Deres vern har sviktet dem; men Herren er med oss. Vær derfor ikke redde for dem!” AoO1 363.3

Kanaaneerne hadde fylt sitt syndebeger, og Herren kunne ikke lenger bære over med dem. Når han ikke lenger beskyttet dem, ville de bli et lett bytte. Ifølge Guds pakt skulle landet tilfalle Israel. Men de trodde på rap-porten fra de troløse speiderne, og hele folket ble ført bak lyset. AoO1 363.4

Forræderne hadde gjort sin gjerning. Hvis de to speiderne hadde kommet med den dårlige rapporten, og de ti hadde oppmuntret folket til å innta landet i Herrens navn, ville folket på grunn av sin vantro heller ha lyttet til de to. Men nå var det bare to som forsvarte det som var rett, mens ti tok del i opprøret. AoO1 364.1

De troløse speiderne fordømte Josva og Kaleb på det kraftigste og forlangte at de skulle steines. Den rasende fol-kemengden plukket opp steiner for å drepe de to som var lojale. De stormet allerede mot dem i vilt raseri da steinene plutselig falt ut av hendene deres. Det ble dødsstille, og de skalv av redsel. AoO1 364.2

Gud hadde grepet inn og krysset deres morderiske forsett. Hans herlighet opplyste møteteltet som et flammeskjær. Hele folket så tegnet fra Herren. En som var mektigere enn de selv, hadde åpenbart seg for dem, og ingen våget å fortsette motstanden. Speiderne som hadde kommet med den dårlige rapporten, var målløse av skrekk og prøvde å finne tilbake til teltene sine. AoO1 364.3