Alfa og Omega 1

Orden og system i leiren

Leirområdet var ordnet etter et be-stemt system. Det var delt i tre avde-linger, hver med sin spesielle funksjon. I midten lå møteteltet, den usynlige kongens bolig. Nærmest rundt det bodde prestene og levittene, og utenfor dette området holdt alle de andre stammene til. AoO1 349.4

Levittene var betrodd å ta vare på helligdommen og alt som hørte til den, både mens de lå i leir og når de var på reise. Når leiren brøt opp, skulle de ta ned teltet, og når de slo leir på ny, var det de som satte det opp igjen. Under dødsstraff var det forbudt for andre å nærme seg helligdommen. Levittene var delt i tre grupper som var etterkommere av Levis tre sønner, hver med sin spesielle oppgave. Nærmest inngangen til helligdommen stod teltene til Moses og Aron. På sørsiden holdt Kehat-sønnene til. Deres oppgave var å sørge for paktkisten og det øvrige utstyret. På nord-siden lå leiren til Merari-sønnene. De hadde ansvar for støttepælene, forstykkene, bordene osv. Bak hellig-dommen holdt Gersjon-sønnene til. De hadde ansvar for tepper, teltduker og forheng. AoO1 349.5

Det var gitt detaljerte instrukser om hvilket ansvar de enkelte stammer skulle ha. Når de var på reise og når de slo leir, skulle hver stamme og familie ha sitt spesielle merke, slik Herren hadde gitt påbud om: «Israelittene skal ligge i leir, hver under sitt banner og sin families merke. Leiren skal ligge omkring møteteltet, et stykke fra det.» «Etter som de har ligget i leir, skal de bryte opp, hver mann på sitt sted og under sitt banner.” Den blandede gruppen av fremmede som hadde fulgt med israelittene fra Egypt, fikk ikke lov til å bo sammen med Israels stammer, men måtte holde til i utkanten av leiren. Deres etterkommere kunne ikke innlemmes i fellesskapet før i tredje slektledd.2 AoO1 350.1

Den mest omhyggelige renslighet og den strengeste orden var påbudt overalt i leiren og omkring den. Grundige sanitære forholdsregler ble satt i verk. Enhver som av en eller annen grunn var uren, hadde ikke adgang til leiren. Disse forholdsregler var absolutt nødvendige for helsetilstanden i en så tallrik folkegruppe. Det var også nødvendig å opprettholde fullkommen orden og renslighet med tanke på at Gud skulle bo iblant dem. «Herren din Gud går jo omkring i din leir for å berge deg og overgi fiendene til deg. Derfor skal leiren være hellig.»3 AoO1 350.2

Israelittene foretok ingen reiser uten at «Herrens paktkiste drog foran dem. ... Den skulle finne et sted hvor de kunne slå seg ned.»4 Den hellige kisten som inneholdt Guds lov, og som ble båret av Kehat-sønnene, skulle lede toget. Foran gikk Moses og Aron, og bak dem gikk prester med sølvtrompeter. Disse prestene mottok instrukser fra Moses og brakte dem videre til folket ved hjelp av trompetsignaler. Etter hvert som trompetsignalene lød, skulle lederen for hver stamme gi nøyaktig beskjed om alle bevegelser som skulle foretas. Den som unnlot å etterkomme instruksen, fikk dødsstraff. AoO1 350.3

Gud er en ordens Gud. Det hersker fullkommen orden i alt som har for-bindelse med himmelen. Lojalitet og gjennomført disiplin preger alt det englene foretar seg. Fremgang kan bare oppnås ved orden og samarbeid. Gud krever orden og system i dag like meget som på Israels tid. Alle som virker for ham, må gjøre det på en forstandig måte, ikke likegyldig og tilfeldig. Han ønsker at gjerningen skal gjøres med troskap og nøyaktighet, så han kan godkjenne den. AoO1 350.4

Gud selv ledet israelittene på alle deres vandringer. Stedet der de skulle slå leir, ble anvist ved at skystøtten senket seg, og den hvilte over møteteltet så lenge de var der. Når de skulle fortsette reisen, hevet den seg høyt over det hellige teltet. Det ble fremsagt en høytidelig bønn når de slo leir og når de brøt opp. Hver gang paktkisten brøt opp, sa Moses: «Reis deg, Herre! La dine fiender bli spredt og dine motstandere flykte fra ditt åsyn!” Og når den stanset, sa han: «Vend tilbake, Herre, til alle titusener i Israels stammer!»5 AoO1 351.1

Det var bare elleve dagsreiser fra Sinai til Kadesj ved grensen til Kanaan. AoO1 351.2

I forventning om å nå hurtig frem til det gode landet fortsatte de ferden da skystøtten gav tegn til oppbrudd. Gud hadde utført mirakler da han førte dem ut av Egypt. Hvilke velsignelser kunne de ikke nå vente seg når de hadde sluttet pakt om å godta ham som sin herre, og selv var blitt anerkjent som Den Høyestes utvalgte folk! AoO1 351.3

Likevel var det mange som nølte med å forlate det stedet hvor de så lenge hadde ligget i leir. De hadde nesten begynt å betrakte det som sitt hjem. I ly av disse veldige fjellveggene hadde Gud samlet sitt folk, borte fra alle andre folkeslag, for å gjenta sin hellige lov for dem. De var betatt av det hellige fjellet der Guds herlighet så ofte hadde kommet til syne over de grålige toppene og de vakre berghamrene. Dette landskapet var så nøye knyttet til Guds og hellige englers nærvær at det føltes som helligbrøde å forlate det uten videre eller endog med glede. AoO1 351.4

Men da trompetsignalet lød, brøt hele leiren opp. Møteteltet hadde den sentrale plassen, og hver stamme var på sitt fastsatte sted under sitt eget banner. Alles øyne var rettet mot skyen for å se hvor den skulle lede dem. Da den beveget seg i østlig retning, der det bare fantes mørke og øde fjellmasser, ble mange grepet av sorg og tvil. AoO1 352.1

Veien førte gjennom bergkløfter og øde områder og ble stadig vanskeligere og mer ulendt. Overalt omkring dem strakte den store ørkenen seg, «et land med stepper og kløfter, et land med tørke og mørke, et land der folk ikke ferdes og ingen mennesker bor».6 AoO1 352.2

Så langt øyet kunne nå, var fjellkløftene fylt av menn, kvinner og barn med trekkdyr og vogner og lange rekker av storfe og småfe. Ferden foregikk langsomt og var meget besværlig. Etter det langvarige oppholdet i leiren var folket ikke forberedt på farene og vanskelighetene de ville møte på ferden. AoO1 352.3