Alfa og Omega 1

Fra skapelsen til Sinai

Adam underviste sine etterkommere om Guds lov. Den ble overlevert fra far til sønn gjennom de etterfølgende slektledd. Men til tross for planen som var lagt for å gjenløse mennesket, var det få som stilte seg inn under den i lydighet. På grunn av overtredelse ble verden så fordervet at det var nødvendig å rense den ved en storflom. Noah og familien hans tok vare på Guds lov, og Noah lærte sine etterkommere de ti bud. AoO1 339.2

Da menneskene igjen forlot Gud, utvalgte Gud Abraham. Han fikk dette vitnemål: «Abraham adlød meg og rettet seg etter det jeg har fastsatt, mine bud og forskrifter og lover.»1 Han fikk omskjærelses-ritualet som et tegn på dem som var innviet til tjeneste for Gud. De var forpliktet til å holde seg fra avgudsdyrkelse og være lydige mot Guds lov. AoO1 339.3

Det var fordi Abrahams etterkommere ikke overholdt denne forpliktelsen, men sluttet forbund med hedningene og tok etter deres skikker, at de ble slaver i Egypt. Under samkvemmet med avgudsdyrkere, og den tvungne underkastelsen under egyp-terne, ble de guddommelige forskrifter enda mer oppblandet med hedenskapets onde og grusomme filosofi. Derfor var det at Herren kom ned på Sinai i herlighet og omgitt av engler, etter at han hadde ført Israel ut av Egypt, og i ærefryktinngytende majestet forkynte sin lov mens hele folket hørte på. AoO1 339.4

Men han overlot ikke sine bud til hukommelsen hos et folk som hadde så lett for å glemme hans krav, men skrev dem på steintavler. Han ville fjerne enhver mulighet til at Israel skulle blande hedenske tradisjoner med hans hellige bud, eller forveksle hans krav med menneskelige påbud eller skikker. AoO1 340.1

Men Gud nøyde seg ikke med å gi dem de ti bud. Folket hadde så lett for å slå inn på gale veier at han ikke ville at noen av fristelsens innfartsveier skulle være ubevoktet. Moses fikk pålegg om å skrive ned de lover og be-stemmelser som Gud gav, med nøy-aktige instrukser om det han ønsket av dem. Disse bestemmelsene om folkets plikter overfor Gud, overfor hverandre og overfor de fremmede, var ikke annet enn prinsippene i tibudsloven som ble utvidet og forklart på en slik måte at ingen behøvde å ta feil. De skulle være et vern om den hellighet som knyttet seg til de ti bud som var skrevet på steintavlene. AoO1 340.2