Alfa og Omega 1

Folket gav villig

Hele folket fulgte oppfordringen. «Siden kom de, alle som kjente seg tilskyndet til det, alle som hadde trang til det, og bar fram gaver for Herren til arbeidet på møteteltet, til tjenesten der og til de hellige klærne. De kom, både menn og kvinner. Alle som gjerne ville gi, kom med spenner, øreringer, fingerringer og halskjeder, alle slags saker av gull. Alle kom de med en gave av gull som de ville vie til Herren. AoO1 319.6

Og alle som hadde fiolett, purpurrød og karmosinrød ull, fint lin og geiteragg, rødfargede værskinn og delfinskinn, kom med det. Alle som ville gi en gave av sølv eller bronse, kom med gaven til Herren, og alle som hadde akasietre, kom med det til alt byggearbeidet. AoO1 320.1

Alle kvinner som var dyktige til å spinne, tok fatt og kom med det de hadde spunnet: fiolett, purpurrødt og karmosinrødt ullgarn og fint lingarn. Og alle kvinner som hadde evner til det og kjente seg tilskyndet til det, spant garn av geiteragget. Lederne bar fram karneol og andre edelstener til å sette på efoden og brystduken, og balsam og olje til lysestaken, salvingsoljen og den velluktende røkelsen.” AoO1 320.2

Mens byggingen av helligdommen pågikk, kom det stadig folk, unge og gamle, menn, kvinner og barn, med sine gaver, inntil de som hadde oppsyn med arbeidet, mente at de hadde nok, ja, endog mer enn de kunne bruke. Så sendte Moses ut denne kunngjøring over hele leiren: «Ingen, verken mann eller kvinne, skal bringe flere gaver til arbeidet på helligdommen.” Da kom de ikke med mer. AoO1 320.3

Israelittenes murring og Guds straffedommer på grunn av deres synd er skrevet som advarsel for senere slektledd, mens deres hengivenhet, iver og gavmildhet er et eksempel til etterfølgelse. Alle som elsker Gud og tjener ham, og som verdsetter velsignelsen ved hans hellige nærvær, vil legge den samme offervilje for dagen når det gjelder å bygge et hus hvor Gud kan møte dem. Med glede vil de bringe ham et offer av det aller beste de eier. Et gudshus bør ikke være belagt med gjeld, for det er å vanære Gud. Det bør ytes frivillige gaver i tilstrekkelig grad til å fullføre arbeidet, slik at de som står for byggingen, kan si som byggerne av helligdommen i ørkenen: Kom ikke med flere gaver! AoO1 320.4