Alfa og Omega 1

Den onde legger listige planer

Under slaveriet i Egypt hadde isra-elittene for en stor del mistet kunn-skapen om Guds lov og hadde blandet dens forskrifter med hedenske skikker og overleveringer. Gud ledet dem til Sinai, og der kunngjorde han selv sin lov. AoO1 311.5

Satan og de onde englene var på pletten. Mens Gud forkynte sin lov for folket, la Satan planer om å friste dem til å synde. Dette folket som Gud hadde utvalgt, ville den onde rive til seg i hele himmelens påsyn. Ved å lokke dem til avgudsdyrkelse ville han gjøre all deres tilbedelse maktesløs. For hvordan kan mennesker bli høynet ved å se opp til det som ikke står høyere enn dem selv, og som kan symboliseres ved noe de selv har frembrakt? AoO1 311.6

Hvis menneskene kunne bli så blinde for den evige Guds makt, majestet og herlighet at de fremstilte ham i form av et utskåret bilde, et dyr eller et kryp, ville veien være åpen for en fryktelig tøylesløshet. Hvis de kunne glemme sitt eget guddommelige slektskap — at de var dannet i Skaperens bilde, og i stedet bøye seg for disse frastøtende, livløse ting, ville hjertets onde lidenskaper være uten kontroll, og Satan ville få fullstendig herredømme. AoO1 311.7

Ved selve foten av Sinai-fjellet be-gynte Satan å utfolde sine planer om å tilintetgjøre Guds lov og dermed fort-sette det verk han hadde begynt i him-melen. I de førti dagene Moses var på fjellet hos Gud, var den onde travelt opptatt med å fremkalle tvil, frafall og opprør. Mens Gud var i ferd med å skrive sin lov og gi den til sitt paktsfolk, fornektet Israels folk sin lojalitet mot Gud og forlangte guder av gull. Da Moses hadde stått overfor Guds ærefryktinngytende herlighet og kom tilbake med lovtavlene som de hadde forpliktet seg til å lyde, fant han dem bøyd i tilbedelse foran et gullbilde i åpen tross mot lovens bud. AoO1 312.1

Ved å forlede Israel til å håne og spotte Gud, var det Satans hensikt å føre dem ut i ødeleggelsen. De hadde fornedret seg dypt og vist at de var blottet for all forståelse av de privile-gier og goder som Gud hadde tilbudt dem, og av deres egne høytidelige løfter om troskap som de hadde gjentatt gang etter gang. Satan mente at Her-ren ville forkaste dem og la dem gå til grunne. Dermed ville Abrahams ætt bli tilintetgjort, løftets ætt som skulle bevare kunnskapen om den levende Gud, og som Kristus skulle fødes inn i han som skulle overvinne Satan. AoO1 312.2

Den store opprører hadde satt seg fore å ødelegge Israel og dermed krysse Guds planer. Men igjen led han nederlag. Selv om Israel hadde syndet, ble de ikke tilintetgjort. De som gjenstridig stilte seg på Satans side, ble utryddet, men de som ydmyket seg og angret, fikk tilgivelse. Beretningen om denne synd skulle stå som et evig vitnesbyrd om den skyld og straff som avgudsdyrkelsen medfører, og om Guds rettferdighet, langmodighet og nåde. AoO1 312.3

Hele universet hadde vært vitne til det som skjedde ved Sinai. Motset-ningen mellom Guds og Satans styre var åpenbar. De syndfrie beboere på andre kloder ble enda en gang vitne til resultatene av Satans frafall og den styreform han ville ha opprettet i himmelen om han hadde fått sin vilje. AoO1 312.4

Satan hadde til hensikt å fornedre menneskenes begrep om Gud ved å få dem til å overtre det annet bud. Ved å sette til side det fjerde bud ville han få dem til å glemme Gud fullstendig. Guds krav om at menneskene skal ære og tilbe ham i stedet for hedningenes guder, beror på at han er Skaperen, og at alle andre vesener skylder ham sin eksistens. Slik blir det også fremstilt i Bibelen. Profeten Jeremia uttrykker det på denne måten: AoO1 312.5

«Herren, han er i sannhet Gud, en levende Gud og en evig konge. ... De guder som ikke skapte himmel og jord, skal forsvinne fra jorden og ikke finnes under himmelen. ... Alle men-nesker er dumme og uforstandige. Hver gullsmed må skamme seg over sine gudebilder; hans støpte bilder er løgn, det er ikke ånd i dem. Gagnløse er de, et verk som spottes, i regnskapsstunden er det ute med dem. Slik er ikke han som er Jakobs del, for det er han som skaper alt.»3 AoO1 312.6

Sabbaten, som er et minne om Guds skapermakt, viser hen til ham som gjorde himmelen og jorden. Derfor er den et stadig vitnesbyrd om hans eksistens og storhet, hans visdom og kjærlighet. Hvis sabbaten alltid var blitt helligholdt, hadde det ikke eksistert noen ateist eller avgudsdyrker. AoO1 313.1

Sabbaten stammer fra Eden, og den er like gammel som selve jorden. Den ble helligholdt av patriarkene helt fra skapelsen av. Under trelldommen i Egypt ble israelittene tvunget av sine arbeidsfogder til å overtre sabbatsbudet. Derved tapte de for en stor del kunnskapen om sabbatens hellighet. AoO1 313.2

Da loven ble forkynt ved Sinai, lød de første ordene i det fjerde bud slik: «Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig!” Dette viser at sabbaten ikke ble innstiftet på det tidspunktet, men peker tilbake til skapelsen. For å fjerne Gud fra menneskenes sinn tok AoO1 313.3

Satan sikte på å rive ned dette store minnesmerke. Hvis han kunne få dem til å glemme sin skaper, ville de ikke sette noe inn på å motstå det ondes makt, og han ville være sikker på sitt bytte. AoO1 314.1

Satans fiendskap mot Guds lov hadde fått ham til å angripe hvert av de ti bud. Barnas kjærlighet og lydighet overfor foreldrene er nært beslektet med det store prinsippet om kjærlighet og lojalitet mot Gud, han som er alles Far. Ringeakt for foreldremyndigheten vil snart føre til ringeakt for Guds autoritet. Det er grunnen til Satans anstrengelser med å redusere respekten for det femte bud. AoO1 314.2

Hedningefolkene gav liten akt på innholdet i dette budet. Hos mange folkeslag ble foreldre overlatt til seg selv, eller endog tatt av dage så snart de ble for gamle til å sørge for seg selv. Husmoren i familien ble ikke behandlet med særlig stor respekt. Når mannen døde, ble det krevd at hun skulle underkaste seg sin eldste sønns myndighet. Moses påbød at barna skulle være lydige mot foreldrene. Men da israelittene vendte seg bort fra Herren, ble også det femte bud ringeaktet. AoO1 314.3

Satan har vært «en morder fra be-gynnelsen». Så snart han hadde fått menneskene i sin makt, tilskyndet han dem ikke bare til å hate og drepe hverandre. Som ledd i en enda dristigere tross mot Guds autoritet gjorde han overtredelsen av det sjette bud til en del av deres religion. AoO1 314.4

På grunn av en forvrengt oppfatning av Guds egenskaper ble hedningefolkene forledet til å tro at menneskeofringer var nødvendige for å sikre seg gudenes gunst. De mest avskyelige grusomheter er blitt praktisert i forskjellige former for avgudsdyrkelse. Et eksempel på dette var å la barna gå gjennom ild. Hvis et barn kom uskadd fra denne ildprøven, trodde folk at deres offer var akseptert. Den som kom helskinnet fra en slik prøve, ble ansett som gudenes spesielle yndling, og han ble overøst med gunst bevisninger og alltid senere holdt høyt i ære. Han ble aldri straffet, selv for de groveste forbrytelser. Men hvis en person ble forbrent når han gikk gjennom ilden, var hans skjebne be-seglet. Det eneste som kunne forsone gudenes vrede, var at den ulykkelige mistet livet. Han ble derfor ofret til gudene. I tider med stort frafall ble disse avskyeligheter til en viss grad også praktisert blant israelittene. AoO1 314.5

Det sjuende bud ble også på et tidlig tidspunkt overtrådt i religionens navn. De mest nedverdigende og avskyelige ritualer ble gjort til en del av den hedenske gudsdyrkelse. Gudene selv ble fremstilt som umoralske, og de som tilbad dem, gav frie toyler til sine laveste lidenskaper. Unaturlige laster fikk fritt løp, og de religiøse festene var preget av alminnelig og åpenlys umoral. AoO1 314.6

Flerkoneri ble praktisert meget tidlig. Det var en av de synder som brakte Guds vrede over verden før syndfloden. Likevel ble denne praksis utbredt også etter flommen. Dette var Satans utspekulerte tiltak for å forderve ekteskapet, svekke dets forpliktelser og redusere dets hellighet. For det fantes ikke noen mer effektiv måte å forvanske gudsbildet i mennesket på, og åpne døren for elendighet og last. AoO1 314.7

Helt fra den store striden begynte, har det vært Satans plan å gi en falsk fremstilling av Guds natur og få i stand opprør mot hans lov. I dette synes han å ha hatt hell med seg. De fleste lytter til Satans bedrag og setter seg opp mot Gud. Men midt i ondskapen arbeider Gud etter sin bestemte plan. Han åpenbarer sin rettferdighet og godhet for alle skapninger. På grunn av Satans fristelser har hele menneskeslekten overtrådt Guds lov. Men ved hans Sønns offer er det åpnet en vei tilbake til Gud. Ved Kristi nåde kan mennesket bli i stand til å lyde Guds lov. Midt i frafall og opprør kaller Gud et folk som er tro mot ham — et folk «som har min lov i hjertet».4 AoO1 315.1