Alfa og Omega 1

Moses oppsøker farao

På ny ble Moses sendt til folket for å gjenta løftet om utfrielse og for å gi dem en ny forsikring om Guds omsorg. Han gjorde som Gud befalte, men de ville ikke høre på ham. Skriften sier: «De hørte ikke på ham, for de var motløse og trellet hardt.» Igjen kom Guds budskap til Moses: «Gå og si til farao, kongen i Egypt, at han skal la israelittene dra ut av landet.” Overveldet av mismot svarte han: «Israelittene hører ikke på meg. Hvordan skulle da farao høre på meg?» Han ble nå oppfordret til å ta Aron med seg og gå inn til farao og på ny kreve at israelittene skulle få dra ut av Egypt. AoO1 243.4

Moses fikk vite at kongen ikke ville gi etter før Gud sendte straffedommer over landet og førte folket ut med en veldig åpenbaring av sin makt. Før hver plage skulle Moses fortelle kongen hva den innebar og hvordan den virket, så han kunne unngå den hvis han ville. Hvert avslag ville resultere i en enda hardere straffedom, inntil hans stolthet ble ydmyket, og han anerkjente himmelens og jordens skaper som den sanne og levende Gud. AoO1 243.5

Herren ville vise egypterne hvor nytteløs stormennenes visdom var og hvor lite gudene deres maktet når de stod imot Guds befaling. Han ville straffe egypterne for deres avguds-dyrkelse og tilbakevise alle påstander om velsignelser fra deres livløse guder. Gud ville forherlige sitt eget navn for at andre nasjoner skulle få høre om hans makt og skjelve for hans veldige gjerninger, og for at hans folk skulle oppgi avgudsdyrkelsen og tjene ham helt og fullt. AoO1 244.1

På ny ble Moses og Aron ført inn i egypterkongens fornemme haller. Omgitt av praktfulle søyler og glitrende ornamenter, utsøkte veggmalerier og statuer av hedenske guder, stod de to representantene for slavefolket foran kongen i datidens mektigste rike for å gjenta Guds befaling om at Israel skulle få friheten tilbake. Kongen forlangte et mirakel som bevis på deres guddommelige oppdrag. AoO1 244.2

Moses og Aron hadde fått instruks om hva de skulle gjøre hvis noe slikt ble krevd. Derfor tok Aron staven og kastet den ned foran farao, og den ble til en slange. Kongen sendte bud etter sine vismenn og trollmenn. Alle kastet stavene sine, og de ble til slanger. Men Arons stav slukte stavene deres. AoO1 244.3

Da ble kongen enda mer besluttsom enn før og erklærte at hans trollmenn var jevnbyrdige med Moses og Aron. Han anklaget Herrens tjenere for å være bedragere, og følte at han uten risiko kunne avvise kravene deres. Men selv om han forkastet budskapet de brakte, hindret Gud ham fra å skade dem. AoO1 244.4

Det var Guds makt, ikke mennes-kelige evner og krefter som Moses og Aron var utrustet med, som utførte miraklene overfor farao. Disse tegn og under ble gjort for å overbevise kongen om at den store Jeg Er hadde sendt Moses, og at det var kongens plikt å la israelittene fare, slik at de kunne tjene den levende Gud. Også trollmennene gjorde tegn og under. Heller ikke det skjedde ved hjelp av egen kløkt, men ved den kraft de fikk fra sin gud, Satan, til å etterligne Herrens verk. AoO1 244.5

Trollmennene var ikke i stand til å gjøre stavene om til virkelige slanger, men ved hjelp av magi og bistand fra den store bedrageren fikk de det til å se slik ut. Satan hadde ikke makt til å gjøre stavene om til levende slanger. Selv om ondskapens fyrste er i besittelse av all den visdom og styrke som en fallen engel kan ha, har han ikke makt til å skape eller gi liv. På dette felt er Gud enerådende. Men Satan utfoldet sin makt så langt han kunne. Han fikk i stand en etterligning. For mennesker så det ut som om stavene ble til slanger, noe farao og hans hoff også trodde. Det var ingen synlig forskjell mellom slangene deres og den som Moses fremkalte. Selv om Herren lot den virkelige slangen sluke de falske, betraktet farao det ikke som et utslag av Guds kraft, men som en avansert form for magi. AoO1 244.6

Farao prøvde å forsvare sin motstand mot Guds befaling, og forsøkte derfor å finne et påskudd til å ignorere de mirakler Gud hadde gjort gjennom Moses. Og Satan gav ham nettopp det han ønsket. Ved det verk han utførte gjennom trollmennene, gav han egypterne inntrykk av at Moses og Aron bare var svartekunstnere, og at det budskapet de brakte, ikke måtte oppfattes som et budskap fra en høyere makt. AoO1 245.1

Satans etterligning resulterte i at egypterne ble dristigere i sitt opprør, og at farao forherdet seg og nektet å la seg overbevise. Satan håpet å få Moses og Aron til å tvile på at de gikk Guds ærend, slik at hans egne redskaper kunne få overmakten. Han ville ikke gå med på at israelittene ble løst fra slaveriet for å tjene himmelens Gud. AoO1 245.2

Men ondskapens fyrste hadde en enda dypere hensikt med å utføre sine mirakler gjennom trollmennene. Han visste at dersom Moses brøt trelldomsåket for israelittene, ble han et forbilde på Kristus som skulle bryte syndens herredømme over menneskeheten. Han visste at når Kristus kom, ville det skje mektige mirakler som skulle overbevise verden om at Gud hadde sendt ham. Tanken på Kristi makt fikk Satan til å skjelve. Ved å etterligne de gjerninger Gud gjorde gjennom Moses, håpet han ikke bare å hindre at Israel ble utfridd, men å øve en inn-flytelse i fremtiden som ville nedbryte troen på Kristi mirakler. AoO1 245.3

Satan prøver hele tiden å etterligne Kristi gjerninger og å skape grunnlag for sin egen makt og sine egne krav. Han får folk til å søke en naturlig for-klaring på Kristi mirakler ved å gi inn-trykk av at de er et resultat av mennes-kelig makt og kløkt. Hos mange øde-legger han på den måten troen på Kristus som Guds Sønn, og får dem til å forkaste Guds tilbud om nåde. AoO1 245.4