Alfa og Omega 1

Ved faraos hoff

Ved faraos hoff fikk Moses den høyeste sivile og militære utdanning. Kongen hadde besluttet å gjøre sin datters adoptivsønn til tronarving. Og Moses ble utdannet for dette. Slik ble han opplært i all egyptisk visdom, og han utmerket seg både i tale og handling. Hans dyktighet som hær-fører gjorde ham meget avholdt i den egyptiske hær, og han ble betraktet som en bemerkelsesverdig personlig-het. Satan oppnådde ikke sin hensikt. Gud hadde benyttet bestemmelsen som tok sikte på å utrydde de hebra-iske guttebarna, til å skaffe sitt folks fremtidige leder den nødvendige opp-læring og utdanning. AoO1 228.2

Engler underrettet de eldste i Israel om at tiden for utfrielsen nærmet seg, og at Gud ville bruke Moses til den oppgaven. Engler opplyste også Mo-ses om at Gud hadde utsett ham til å bryte trelldomsåket. Han trodde at dette skulle skje ved våpenmakt, og gikk ut fra at han selv skulle lede he-breerne mot egypterhæren. Derfor passet han på å holde følelsene under kontroll for at hans tilknytning til fostermoren eller til farao ikke skulle begrense hans frihet til å gjøre Guds vilje. AoO1 228.3

Ifølge egyptisk lov måtte enhver som satt på faraonenes trone, være medlem av presteskapet, og som tron-arving måtte Moses innvies i statsreli-gionens mysterier. Det var prestene som hadde ansvaret for dette. Selv om Moses var en ivrig og oppmerksom elev, lot han seg ikke bevege til å ta del i avgudsdyrkelsen. Han ble truet med at dette kunne koste ham tronen, og at hans stemor ikke ville vite av ham hvis han fortsatt holdt fast på hebreernes religion. Men Moses var urokkelig i sitt forsett om ikke å tilbe noen annen gud enn himmelens og jordens skaper. AoO1 228.4

Han innledet ordskifte med prestene og dem som kom for å tilbe, og påviste hvor tåpelig deres overtroiske tilbe-delse av livløse ting var. Ingen kunne gjendrive hans argumenter eller for-andre hans beslutning. Inntil videre ble hans fasthet tolerert på grunn av hans posisjon og den gunst han nøt både hos kongen og folket. «I tro nektet Moses, da han ble stor, å være en sønn av faraos datter. Han ville heller lide vondt sammen med Guds folk enn leve en kort tid i syndig nytelse. Han holdt Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt. Han så nemlig fram til lønnen som ventet ham.»1 AoO1 228.5

Moses var kvalifisert til å stå i fremste rekke blant verdens ledere, være ved hoffet i det mektigste riket på jorden, og utøve myndighet. Intel-lektuelt stod han i særklasse sammen-lignet med store personer gjennom alle tidsaldrer. Som historiker, dikter, filosof, hærfører og lovgiver har han ikke sin likemann. Men selv om verden lå åpen for ham, hadde han moralsk styrke til å avvise de smigrende utsikter til rikdom, storhet og verdslig ry. «Han ville heller lide vondt sammen med Guds folk enn leve en kort tid i syndig nytelse.» AoO1 229.1

Moses hadde fått opplysning om den endelige lønnen som Guds ydmyke og lojale tjenere skal få. Dermed fikk tanken på verdslig vinning liten betydning. Faraos praktfulle slott og hans trone ble brukt som lokkemidler for Moses. Men han visste at i de fyrs-telige salene foregikk det syndige for-lystelser som fikk mennesker til å glemme Gud. Han hevet blikket over de strålende palasser, forbi kongekronen, til den heder som Den Høyes-tes hellige skal få i et rike som er uplet-tet av synd. Med troens øye så han den uforgjengelige kronen som himmelens konge skal sette på seiervinnerens hode. Denne tro fikk ham til a vende seg bort fra dem som hersker i verden, og slutte seg til det uanselige, fattige og foraktede folket som hadde valgt å lyde Gud heller enn å tjene synden. AoO1 229.2