Alfa og Omega 1

I fengsel uten grunn

Josef fikk lide for sin rettskaffenhet. Hun som hadde fristet ham, hevnet seg ved å anklage ham for en skammelig forbrytelse og sørget for at han ble fengslet. Hvis Potifar hadde trodd på ektefellens anklage, ville Josef ha måttet bøte med livet. Men den beskjedenhet og rettlinjethet som helt igjennom hadde preget hans atferd, viste at han var uskyldig. Men for å redde husets ære overgav Potifar ham til skam og slaveri. AoO1 199.1

Til å begynne med fikk Josef en meget hard behandling av fangevokterne. «De tvang hans føtter i lenker, og jern ble lagt om hans hals, helt til det han sa, slo til, og Herrens ord gav ham rett.»1 Men Josefs sanne natur skinte selv i det mørke fangehullet. Han holdt fast på sin tro og sitt tålmod. Årene i trofast tjeneste var blitt belønnet på en grusom måte, men selv dette gjorde ham ikke nedslått eller mistroisk. Han eide den fred som kommer fra en ren samvittighet, og han la saken i Guds hånd. Han grublet ikke over uretten han led, men glemte sine egne sorger ved å prøve å lindre andres. AoO1 199.2

Selv i fengslet fant han en arbeidsmark. I prøvelsens skole forberedte Gud ham til en større tjeneste, og Josef unndrog seg ikke den nødvendige tukt. I fengslet der han så følgene av undertrykkelse og tyranni, og ble vitne til forbrytelsens konsekvenser, lærte han rettskaffenhet, sympati og barmhjertighet. Dette satte ham i stand til å utøve makt med visdom og medfølelse. AoO1 199.3

Josef vant etter hvert tillit hos fan-gevokteren. Til slutt ble han betrodd å føre oppsyn med alle fangene. Det var hans oppførsel i fengslet, hans rettskaffenhet i det daglige og hans omtanke for dem som hadde vanskeligheter og problemer, som åpnet vei-en for den fremgang og lykke som han senere opplevde. Hver lysstråle vi lar skinne på andre, blir kastet tilbake på oss selv. Hvert eneste vennlig og medfølende ord til trøst for de sorgtunge, enhver velgjørende handling til lindring for dem som lider, og hver gave til de trengende vil bringe velsig-nelse til giveren, så sant motivene er riktige. AoO1 199.4

Bakermesteren og overmunnskjenken hos kongen var blitt fengslet for en eller annen forseelse, og Josef hadde fått tilsyn med dem. En morgen la han merke til at de virket svært nedtrykte, og spurte dem vennlig hva årsaken kunne være. De fortalte at hver av dem hadde hatt en merkverdig drøm som de gjerne ville vite tydningen av. «Det er Gud som rår for tydning av drømmer,» svarte Josef. «Si meg hva dere har drømt!» Etter som hver av dem fortalte drømmen, sa Josef hva den betydde. Om tre dager skulle munnskjenken bli gjeninnsatt i sitt embete og rekke farao begeret som før. Men bakermesteren ville bli avrettet på kongens ordre. I begge tilfeller gikk det slik som Josef hadde forutsagt. AoO1 199.5

Munnskjenken gav uttrykk for dyp takknemlighet overfor Josef både for den gledelige tydningen av drømmen og for de mange vennehandlinger. Til gjengjeld fortalte Josef på en gripende måte om sitt eget urettferdige fangenskap, og bad ham bringe hans sak frem for kongen. «Bare du nå ville huske på meg, når det går deg godt! Vær så snill å tale om meg til farao, så jeg kan komme ut av dette huset! For jeg er stjålet fra Hebreerlandet, og her har jeg ikke gjort noe som de kunne sette meg i fengsel for.» AoO1 200.1

Jordbruk slik det er skildret i gamle egyptiske gravmalerier. Øverst i bildet ser man hvordan jorden blir bearbeidet med en hakke, og en plog som blir trukket av okser. I midten blir såkornet kastet i jorden. Det nederste bildet viser hvordan det innhøstede kornet blir tresket. Oksene tråkker kjernene ut av aksene. AoO1 200.2

Overmunnskjenken opplevde at drømmen hans gikk nøyaktig i oppfyllelse. Men da han igjen kom i gunst hos kongen, tenkte han ikke mer på sin velgjører. Josef måtte bli i fengslet enda i to år. Håpet som var blitt tent hos ham, svant gradvis. I tillegg til alle de andre prøvelsene følte han også utakknemlighetens bitre brodd. AoO1 200.3