Alfa og Omega 1

En «jakobskamp” for Guds folk

Jakobs erfaring denne angstens og kampens natt er symbolet på den trengsel som Guds folk må igjennom like før Kristi gjenkomst. Profeten Jeremia så i et syn frem til nettopp denne tiden da han sa: «Vi hører et rop av angst, det er redsel som rår, og ingen fred. ... Ja, stor er denne dagen, dens like finnes ikke. Det blir en trengselstid for Jakob, men han skal berges ut av den.»2 AoO1 180.6

Når Kristus slutter sin gjerning som talsmann på menneskenes vegne, vil denne trengselstiden begynne. Da er hvert eneste menneskes sak avgjort, og det er ikke lenger noe sonende blod som renser for synd. Når Jesus forlater sin plass som menneskenes forbeder hos Gud, vil den høytidelige kunngjøring lyde: «La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett, og den urene fortsette i sin urenhet! La den rettferdige fortsatt gjøre det som er rett, og den hellige fortsette i helliggjørelse.»3 AoO1 180.7

Guds Ånd, som hittil har begrenset det onde, blir da trukket bort fra jorden. På samme måte som Jakob ble truet på livet av sin rasende bror, vil Guds folk bli truet av de ugudelige som vil prøve å utrydde dem. Likesom Jakob kjempet hele natten for å bli utfridd fra Esau, vil de rettferdige rope til Gud dag og natt om utfrielse fra fienden som omgir dem. AoO1 182.1

Satan hadde anklaget Jakob overfor Guds engler og krevd å få tilintetgjøre ham på grunn av hans synd, og han hadde påvirket Esau til å sette ut imot ham. Under Jakobs lange natt i kamp prøvde Satan å tynge ham med skyldfølelse for å gjøre ham mismodig og få ham til å slippe taket i Gud. AoO1 182.2

Da Jakob i sin nød grep fatt i engelen og bønnfalt ham med tårer, minnet det himmelske sendebudet ham om hans synd for å prøve hans tro, og samtidig prøvde han å slippe fra ham. Men Jakob ville ikke la seg avvise. Han hadde lært at Gud er barmhjertig, og han klynget seg til hans nåde. Han viste til at han hadde angret sin synd, og tryglet om utfrielse. Når han tenkte tilbake på sitt liv, holdt han på å bli overmannet av fortvilelse. Men han holdt fast i engelen, og med angst og smerte tryglet han om nåde inntil seieren var vunnet. AoO1 182.3

Bildet over som finnes i en bibelutgave fra 1566, er en livfull skildring av forsoningen mellom Jakob og Esau. Midt i bildet ser man de to brødrene som omfavner hverandre. Til venstre er Esaus væpnede menn. Bak Jakob ser vi de fire konene hans med barna deres, og i forgrunnen er kvegflokken som er Jakobs gave til Esau. AoO1 182.4

Dette vil bli Guds folks erfaring i den siste strid mot ondskapens makter. Gud vil prøve deres tro, deres utholdenhet og tillit til hans frelsende makt. Satan vil forsøke å skremme dem med at deres sak er håpløs, at deres synder har vært for store til å bli tilgitt. De vil få en intens følelse av mangelfullhet, og når de ser tilbake på sitt liv, vil håpet avta. Men når de tenker på Guds store nåde og deres egen oppriktige anger, vil de gripe de løfter som Gud gjennom Kristus har gitt til håpløse, angerfulle syndere. Deres tro vil ikke svikte, selv om de ikke får øyeblikkelig bønnesvar. De vil klynge seg til Guds sterke hånd på samme måte som Jakob klynget seg til engelen, og de vil utbryte: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.» AoO1 182.5

Om Jakob ikke hadde angret den synden han begikk da han tilvendte seg førstefødselsretten ved svik, kunne Gud ikke ha hørt hans bønn og spart hans liv. Slik også i trengselstiden for Guds folk. Hvis det fremdeles skulle være uoppgjorte synder hos dem når de plages av angst og kval, ville de bli overvunnet. Fortvilelse ville lamme deres tro, og de ville ikke ha frimodighet til å bønnfalle Gud om utfrielse. Men selv om de har en intens følelse av sin egen uverdighet, har de ikke lenger noen skjulte synder å åpenbare. Deres synd er utslettet ved Kristi sonende blod, slik at den er fjernet fra deres bevissthet. AoO1 183.1

Satan får mange til å tro at Gud ser gjennom fingrene med deres utroskap i de små ting i livet. Men i sin handlemåte med Jakob har Herren tydelig vist at han ikke under noen omstendigheter kan bifalle eller tolerere det onde. Alle som prøver å unnskylde eller skjule sine synder, og lar dem stå uoppgjort og utilgitt i himmelens bøker, vil bli overvunnet av Satan. Jo mer opphøyet deres bekjennelse er, og jo mer ærefull deres stilling, desto alvorligere er deres handlemåte i Guds øyne, og desto sikrere er motstanderens triumf. AoO1 183.2

Jakobs erfaring er også en forsikring om at Gud ikke vil forkaste dem som er blitt forledet til synd, men som har angret og vendt om. Det var ved en fullstendig overgivelse av selvet og ved en tillitsfull tro at Jakob vant det han aldri hadde greid å vinne ved å kjempe i egen kraft. På den måten lærte Gud ham at bare guddommelig makt og nåde kunne gi ham den velsignelsen han lengtet etter. AoO1 184.1

Slik vil det også være med dem som lever i den siste tid. Når de er omgitt av farer, og fortvilelse griper sjelen, må de stole fullt og helt på Kristi forsoning. Vi kan ingenting gjøre selv. I all vår hjelpeløshet og uverdighet må vi stole på den korsfestede frelsers fortjeneste. Ingen som gjør det, vil gå fortapt. Hele vårt synderegister ligger åpent for den evige Gud. Alt er nedskrevet, ingenting glemt. Men han som lyttet til ropet den gangen, vil høre de troendes bønn og tilgi oss våre overtredelser. Det har han lovt, og han vil holde sitt ord. AoO1 184.2

Jakob vant seier fordi han var ut-holdende og besluttsom. Hans erfaring vitner om kraften i inntrengende bønn. Det er nå vi må lære denne leksen om utholdenhet i bønn og urokkelig tro. De største seirer for Kristi menighet eller for den enkelte kristne blir ikke vunnet ved dyktighet, utdanning, rikdom eller menneskelig gunst. Men de oppnås hos Gud i lønnkammeret når alvorlig, kjempende tro griper fatt i Allmaktens arm. AoO1 184.3

De som ikke er villige til å avstå fra all synd, og med alvor søke Guds velsignelse, vil ikke få del i den. Men alle som i likhet med Jakob vil gripe fatt i Guds løfter, og som er like alvorlige og utholdende som han var, vil seire som han seiret. «Skulle så ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?»4 AoO1 184.4