Alfa og Omega 1

Jakob søker forsoning

Likevel følte Jakob at han selv måtte gjøre noe for å trygge hjemreisen. Derfor sendte han budbærere med en fredshilsen til broren. Han gav nøye pålegg om hva de skulle si når de henvendte seg til Esau. Før de to brødrene ble født, var det forutsagt at den eldste skulle tjene den yngste. For å unngå at minnet om dette vakte bitterhet, skulle budbærerne si: «Esau, min herre”. Når de ble ført frem for ham, skulle de omtale Jakob som «Jakob, din tjener». For at Esau ikke skulle tro at Jakob vendte hjem som en fattig vandringsmann for å kreve farsarven, gjorde han dette klart i sitt budskap: «Jeg har fått okser, esler og småfe, treller og trellkvinner. Nå sender jeg bud om dette til deg, min herre, i håp om å vinne din godvilje.» AoO1 177.5

Men budbærerne kom tilbake og meldte at Esau nærmet seg med fire hundre mann, og at de ikke hadde fått svar på Jakobs vennligsinnede budskap. Det var tydelig at han kom for å hevne seg. Hele leiren ble grepet av redsel. «Da ble Jakob livende redd.” Han kunne ikke dra tilbake, og han var redd for å fortsette. Leiren var våpenløs og uten noen mulighet til å forsvare seg. De var fullstendig uforberedt på en fiendtlig konfrontasjon. Derfor delte han leiren i to grupper, så den ene skulle få mulighet til å slippe unna hvis den andre ble angrepet. Av sin veldige buskap sendte han store gaver til Esau sammen med en vennlig hilsen. Han gjorde alt som stod i hans makt for å sone den urett han hadde gjort mot broren, og for å avverge faren som truet. AoO1 178.1

Med ydmykhet og anger tryglet han Gud om beskyttelse: «Herre, du som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og ditt folk, så skal jeg gjøre vel imot deg! Jeg er ikke verd all den miskunn og trofasthet som du har vist mot din tjener. For med stav i hånd gikk jeg over Jordan, og alt det jeg har, er delt i to flokker. Fri meg nå fra Esau, min bror! For jeg er redd han skal komme og slå i hjel meg og mine, både mor og barn.” AoO1 178.2

De var nå kommet frem til elven Jabbok, og idet natten falt på, sendte Jakob familien over elven ved vade-stedet. Selv ble han alene igjen på den andre siden. Han hadde bestemt seg for å tilbringe natten i bønn, og han ville gjerne være alene med Gud. Herren kunne bløtgjøre Esaus hjerte. Han var Jakobs eneste håp. AoO1 178.3