Alfa og Omega 1

Laban forfølger Jakob

Tre dager senere fikk Laban vite om flukten. Han satte etter dem og nådde dem igjen etter at de hadde vært på reise i sju dager. Han var svært opprørt og var oppsatt på å tvinge dem til å snu, noe han var sikker på at han hadde makt til, ettersom han hadde langt flere folk. Flyktningene var i alvorlig fare. AoO1 175.2

Når han ikke fikk gjennomføre sin onde plan, var det fordi Gud selv grep inn for å beskytte sin tjener. «Det står i min makt å skade dere,” sa Laban. «Men deres fars Gud sa til meg i natt: Ta deg i vare så du ikke sier et vondt ord til Jakob!» Han skulle altså ikke tvinge ham til å vende tilbake eller lokke ham med smigrende talemåter. AoO1 175.3

Laban hadde holdt tilbake sine døtres medgift, og hadde alltid behandlet Jakob med hardhet og list. Men på en hyklersk måte bebreidet han ham nå at han hadde reist i hemmelighet, slik at han som far ikke hadde fått anledning til å holde en avskjedsfest eller si farvel til sine døtre og barna deres. Jakob svarte med å peke på Labans egoistiske og griske handlemåte, og utfordret ham til å legge merke til hans egen troskap og ærlighet. «Hadde ikke min fars Gud vært med meg, Abrahams Gud og Isaks Redsel, så hadde du sikkert nå sendt meg tomhendt bort. Men Gud har sett min nød og mitt strev, og i natt har han felt sin dom.” AoO1 175.4

Laban kunne ikke nekte for kjensgjerningene, og han foreslo at de skulle slutte en fredspakt. Jakob gikk med på det, og en steinrøys ble reist som et tegn på pakten. Denne minnestøtten kalte Laban Mispa — «vakttårnet” — for han sa: «Herren skal vokte på meg og deg, når vi ikke lenger ser hverandre.» AoO1 176.1

Så sa Laban til Jakob: ««Se, denne steinrøysen og minnesteinen har jeg reist mellom meg og deg! Både røysen og steinen skal være vitner på at jeg ikke drar forbi dem til deg, og at du ikke kommer forbi dem til meg for å gjøre noe ondt. Abrahams Gud og Nakors Gud, han som var deres fars Gud, skal dømme mellom oss.» Så sverget Jakob ved sin far Isaks Redsel.» AoO1 176.2

For å stadfeste denne fredspakten holdt de to parter et felles måltid. Natten ble tilbrakt i vennlig samvær, og ved daggry drog Laban og hans følge tilbake. Med denne avskjed opphørte all forbindelse mellom Abrahams ætt og innbyggerne i Mesopotamia. AoO1 176.3