LYS FRA DET HØYE

Be i tro, 15. mars

«Derfor sier jeg dere: «Alt det dere ber om i bønnene deres — tro at dere har fått det, og dere skal få det.» Mark 11, 24. LFDH 80.1

Når selv dere som er onde, vet å gi barna gode gaver hvor mye mer skal ikke da den Far dere har i himmelen, gi gode gaver til dem som ber ham.» Matt 7, 11. LFDH 80.2

Disse gaver gir Gud oss uten vederlag. Å, hvor svak vår tro er siden vi ikke gjør oss nytte av Guds rike, herlige løfter! Det er hans vesen å skjenke oss sine gaver. Han som er allvis og allmektig, han gir rikelig til alle som ber i tro. Han er mer barmhjertig, mer øm, mer tålmodig og kjærlighetsfull enn noen jordisk far eller mor kan være. ²⁶ LFDH 80.3

Den som tror på Kristus, er vigslet til et høyt og hellig mål. ... Den sanne troende representerer virkelig Forløseren. Han er kalt i overensstemmelse med Guds hensikt, satt til side ved guddommelig nåde, iført Kristi rettferdighet, fylt av Den Hellige Ånd, og hans offergave er et sønderknust og sønderbrutt hjerte. LFDH 80.4

Gud ser med glede på en slik tilbeder. Han vil la sitt lys skinne inn i sinnets indre og inn i sjelens tempel hvis vi, når vi mangler visdom, vil gå til lønnkammeret i bønn og be om visdom fra ham som gir alle villig uten bebreidelser. Løftet er: «Dersom noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, og han skal få; for Gud gir til alle, villig og uten bebreidelser. Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes hit og dit av vinden.” Jak 1, 5. 6. . . . Vis en fast, urokkelig tillit til Gud. Vær alltid tro mot prinsipper. Pass på ikke å vakle. . . . LFDH 80.5

Alt er mulig for dem som tror. Ingen som i oppriktighet kommer til Herren, vil bli skuffet. Hvor vindunderlig det er at vi kan be virkningsfullt, at uverdige, feilende, dødelige mennesker har rett til å bringe sine begjæringer til Gud! LFDH 80.6

Hvilken større kraft kan et menneske ønske enn den som kommer av å være knyttet sammen med den evige Gud? Svake, syndige mennesker har den forrett å snakke med sin skaper. Vi taler ord som når fram til tronen hos universets hersker. Vi utøser våre hjerters trang i våre lønnkamre. Så går vi fram for å vandre med Gud slik som Enok gjorde. ²⁶ LFDH 80.7