LYS FRA DET HØYE

En æret gjest, 9. februar

«Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.» Åp 3, 20. LFDH 46.1

Alle som vil åpne sine hjerter for å ta imot ham, kan ha Jesus hos seg som en æret gjest. ¹⁴ LFDH 46.2

Jesus er det fullkomne mønster. La oss søke å reflektere hans bilde i stedet for å prøve å behage oss selv og gå vår egen vei. Han var vennlig og høflig, medfølende og hensynsfull. Er vi lik ham på disse områder? Prøver vi på å gjøre våre liv tiltalende ved gode gjerninger? . . . LFDH 46.3

Det er ikke nok bare å bekjenne seg til å ha tro. Det er nødvendig med noe mer enn bare å gi sin nominelle tilslutning til troen. Det er nødvendig med en virkelig kunnskap, en ekte erfaring når det gjelder sannhetens prinsipper slik som de er i Jesus. Den Hellige Ånd må virke i hjertet, og virkeliggjøre disse prinsippene i lyset av en klar samvittighetsoverbevisning, slik at vi kjenner kraften av dem og lar dem bli en levende realitet.... LFDH 46.4

Gud har gitt sin Sønn ære ved å gjøre ham til et mønster for den karakter som han vil frembringe hos alle dem som tror på ham. Han tar av de egenskaper som hører Kristus til, og setter dem fram for oss, slik at vi skal kunne få hans sinnelag og bære hans bilde. . . . LFDH 46.5

De hindringer og vanskeligheter som vi møter, og den utfordring som vi blir stilt overfor, kan vise seg ikke å være til skade for oss, men til de største velsignelser i livet. De mest høyverdige karakterer blir til midt i motgang og prøvelser. Men de må tas imot som praktiske skoleeksempler fra Kristi undervisning. Hver motstått fristelse og hver prøvelse båret med tapperhet, gir oss ny erfaring og betyr fremskritt når det gjelder vår karakterbygging. Dette hjelper oss til bedre å forstå den måten Satan virker på og vår egen makt til å beseire ham gjennom nåde fra Gud. LFDH 46.6

Jesus var verdens lys.... Det er vår forrett å vandre i det solskinn som stråler fram fra hans nærvær, og til å veve inn i de karakterer som vi danner, gylne tråder av et glad sinn, takknemlighet, tålmodighet og kjærlighet. ¹⁴ LFDH 46.7