LYS FRA DET HØYE
Det største mysterium, 4. februar
«Han var som Gud er, men så det ikke som en røvet skatt å være Gud lik. Han oppgav sitt eget, tok på seg en tjeners skikkelse og var mennesker lik. I sin ferd var han som et menneske; han fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja korsets død.» Fit 2, 6—8. LFDH 41.1
Kristus var selv uten noen flekk eller noe anstrøk av synd, men da han hadde tatt på seg menneskelig natur ble han utsatt for de mest voldsomme angrep fra fiendens side, hans sterkeste fristelser og tyngste sorg. Han led under de fristelser han var utsatt for. Han ble gjort lik sine brødre i ånden så han kunne vise at ved den nåde som er gitt, kan mennesker seire over fiendens fristelser. .. . Lytt til hans ord: «Se her kommer jeg. I bokrullen er det skrevet om meg. Å gjøre din vilje, Gud, er min lyst, jeg har din lov i mitt hjerte.” Sal 40, 8.9. Hvem er det som på denne måten kunngjør hensikten med sitt komme til denne jord? Profeten Jesaja sier: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.» Jes 9, 6. LFDH 41.2
«I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. ... Alt er blitt til ved ham; uten ham er ikke noe blitt til av alt som er til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys.» Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss. ...” Joh 1, 1—3,14.... LFDH 41.3
«Det må alle bekjenne, at gudsfryktens hemmelighet er stor: Han ble åpenbart i menneskers skikkelse, vant sin rett i Ånden, ble sett av engler, forkynt for folkene, trodd i verden, tatt opp i herlighet.» «Derfor har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham navnet over alle navn, for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge bekjenne til Gud Faders ære: Jesus Kristus er Herre!» «Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte, som står over alt det skapte.” 1 Tim 3,16; Fil 2,9—11; Kol 1,15. LFDH 41.4
Kristi inkarnasjon er det største av alle mysterier. 4 LFDH 41.5