LYS FRA DET HØYE

Lenken som knytter oss til himmelen, 2.februar

«Og det lød en røst fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.» Matt 3,17. LFDH 39.1

Etter at Kristus var blitt døpt av Johannes i Jordan, steg han opp av vannet. Idet han bøyde seg i bønn på elvebredden, bad han inntrengende sin himmelske Far om styrke til å holde ut kampen som han var ved å ta opp mot mørkets fyrste. Himlene var åpnet for hans bønn, og lyset fra Guds herlighet som skinte klarere enn solen i dens middagsglans, kom fra Den eviges trone. Det tok form som en due og så ut som skinnende gull som omsluttet Guds Sønn, mens den klare stemmen fra den opphøyde herlighet hørtes i fryktinngytende majestet idet den sa: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.» Dette var den forsikring Guds Sønn fikk om at hans Far hadde godkjent den falne slekt gjennom dens representant og gitt dem en ny anledning. LFDH 39.2

Forbindelsen mellom himmel og jord, mellom Gud og mennesker, som var blitt brutt ved Adams fall, ble nå gjenopptatt. Han som ikke visste av synd, ble gjort til synd for menneskenes skyld, for at hans rettferdighet måtte bli tilregnet dem. Ved fullkommenheten av Kristi karakter ble mennesket opphøyd hva moralsk verdi angår, til Guds målestokk. Ved Kristi fortjeneste ble en dødelig menneskehet knyttet til Den udødelige. På den måten slo verdens gjenløser bro over den avgrunnen som synden hadde skapt. LFDH 39.3

Bare få har en sann forståelse av de store privilegier som Kristus vant for menneskene, ved på denne måten å åpne himmelen for oss. Guds Sønn stod der som vår representant. Den åndelige kraft og herlighet som himmelens majestet sendte over ham, og de anerkjennende ord som lød, er det sikreste pant på hans kjærlighet og hans velbehag i oss som mennesker. Da Kristi forbønn ble hørt, ble beviset gitt på at Gud ville ta imot de bønner vi ber på egne vegne i Jesu navn. Den vedholdende, alvorlige troens bønn vil gi oss ly og styrke til å stå imot Satans heftigste angrep. . . . En levende kristens liv er et liv levende bønn. . . . Vår store leder viser vår oppmerksomhet hen til den åpne himmel som den eneste kilde til lys og styrke. ² LFDH 39.4