LYS FRA DET HØYE

Kristus er til stede ved sin Ånd, 26. november

«Men jeg sier dere sannheten: Det er det heste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da kan jeg sende ham til dere.” Joh 16,7. LFDH 338.1

Det er det beste for dere at jeg går bort, sa Jesus. Ingen ville da lenger være i en særstilling på grunn av bosted og personlig kontakt med Kristus. Frelseren ville være like tilgjengelig for alle mennesker, i åndelig forstand. Og i så måte ville han være nærmere hver enkelt av oss enn om han ikke hadde fart opp til himmelen. Nå kan alle se ham like klart, og gjenspeile hans karakter. For troens øye er han alltid til stede, i all sin godhet, overbærenhet, elskverdighet og kjærlighet. . . . Ved å se på ham, blir vi forvandlet til hans bilde. ⁴⁰ LFDH 338.2

Det er ikke mulig for en eneste av oss å foreta denne forvand-ling i egen kraft og ved egen innsats. Det er Den Hellige Ånd, talsmannen, som Jesus lovte å sende til verden, som forandrer vår karakter etter Kristi bilde. Når dette er skjedd, reflekterer vi Herrens herlighet som i et speil. Det vil si at den som har blikket festet på Kristus, blir så lik ham i karakter at de som ser ham, ser Kristi karakter stråle ut som fra et speil. LFDH 338.3

Kanskje merker vi det ikke selv, men dag for dag skjer denne forandring. Gradvis gir vi slipp på våre veier og vår vilje til fordel for Kristi vei og vilje. Vi får mer av hans vakre karaktertrekk. Slik kan vi modnes i Kristus og ubevisst gjenspeile hans bilde. . . . LFDH 338.4

Enok hadde alltid Herren for seg, og Guds ord sier at han «vandret med Gud». Han gjorde Kristus til sin venn for alltid. Han var i verden og utførte sine plikter i verden, men han var under Jesu stadige innflytelse. Han gjenspeilte Kristi karakter og la de samme egenskaper for dagen. LFDH 338.5

Hans ferd var preget av godhet, miskunn, øm medfølelse, sympati, overbærenhet, mildhet, ydmykhet og kjærlighet. Samfunnet med Kristus hver eneste dag gjorde ham mer og mer lik sin Herre, som han var så nært knyttet til. Dag for dag la han litt av sitt eget bak seg og fikk mer av Kristus, av det himmelske, det guddommelige, i sine tanker og følelser.... Han erfarte en stadig vekst og hadde samfunn med Faderen og Sønnen. Dette er sann helliggjørelse. ⁴⁰ LFDH 338.6