LYS FRA DET HØYE

Hvordan skal vi støtte Guds verk?, 23. oktober

«Den som sprer velsignelse, trives godt, den som kvikker opp andre, blir oppkvikket selv.” Ord 11, 25. LFDH 304.1

Herren har gjort forkynnelsen av evangeliet avhengig av at hans folk gir frivillig og innvier sine evner til hans sak. Han har kalt enkelte til å forkynne Ordet, men han har gitt hele menigheten forretten å ta del i arbeidet ved å gi av deres midler. Han har også bedt oss om å ta oss av de fattige, som hans representanter. Herren krever en tiendedel av all vår fortjeneste, som utelukkende skal benyttes til å underholde dem som vier seg til forkynnelsen av evangeliet. Ved siden av dette ber han oss om gaver til hans saks fremme og til å fylle de fattiges behov. ... LFDH 304.2

Herren utøser hele tiden sin miskunn og sine velsignelser over menneskene. Vi ville omkomme dersom han holdt disse gaver tilbake. Hvert eneste øyeblikk har han den menneskelige familie for øye. «Han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over dem som gjør rett og dem som gjør urett». Matt 5, 45. Han gir «regn og grøde i rett tid, han har gitt dere føde og fylt hjertene med glede”. Apg 14, 17. LFDH 304.3

Det er Gud som gir menneskene evne til å samle rikdom. Den kvikke og klare tanke, evnen til å legge planer og gjennomføre dem, er fra ham. Det er han som velsigner oss med helse og åpner veier for at vi kan skaffe oss midler ved flittig bruk av våre evner. Og han gjør det klart at en del av de penger han har satt oss i stand til å tjene, tilhører ham. Han ber oss om denne del i form av tiende og gaver, slik at det ikke skal mangle mat i hans hus slik at det skal være nok til å underholde dem som bringer nådens budskap til verden. LFDH 304.4

Gud kunne ha gjennomført sitt verk i verden, og sørget for de fattige, uten menneskers samarbeid. Han ber om vår tjeneste og våre gaver ikke bare for at vi på denne måten skal vise vår kjærlighet til ham og våre medmennesker, me fordi tjenesten og oppofrelsen for andres beste, vil styrke godgjørenhetens ånd hos dem som gir. Vi blir nærmere knyttet til ham som var rik, men som ble fattig for vår skyld, for at vi skulle bli rike ved hans fattigdom. Og det er bare når vi slik følger Frelserens eksempel at vår karakter blir utviklet etter hans bilde. ³⁴ LFDH 304.5