LYS FRA DET HØYE

Rikdommens farer, 21. oktober

«Han sa igjen: «Barn, hvor vanskelig det er å komme inn i Guds rike. Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.” Mark 10, 24. 25. LFDH 302.1

Det er Guds plan at rikdommen skal benyttes på en fornuftig måte. Vi skal fordele den for å hjelpe de trengende og for å fremme Guds verk. Dersom vi elsker det vi eier mer enn vi elsker våre medmennesker, mer enn vi elsker Gud og sannheten i hans ord; dersom vårt hjerte henger ved rikdommen, kan vi ikke få evig liv.... Mennesker blir satt på prøve, og i likhet med den rike unge mann går mange bedrøvet bort, fordi de ikke kan beholde sine rikdommer og samtidig få en skatt i himmelen . . . . LFDH 302.2

«Alt er mulig for Gud” (vers 27). ... Når Guds Ånd får fylle hjertet med sannhet, vil den fortrenge kjærligheten til penger. Vi kan ikke elske både Gud og penger. Kjærligheten til Gud overgår kjærligheten til penger i så stor grad at den rike løsriver seg fra sin rikdom og gir Gud sin hengivenhet. Kjærligheten driver ham til å hjelpe dem som er i nød, og å støtte Guds sak. Hans største glede er å bruke Herrens midler på rett måte. Han regner ikke det han eier som sitt eget, men utfører trofast sin plikt som Guds husholder. . . . Slik er det mulig for en rik å komme inn i Guds rike. . . . LFDH 302.3

Noen gir av sin overflod og føler ikke at de mangler noe. De fornekter ikke seg selv for Kristi sak. De gir rundhåndet og helhjertet, men de har fremdeles alt det de kan ønske. Gud gir akt på det. Han legger nøye merke til deres handlinger og motiver, og de vil ikke miste sin lønn. LFDH 302.4

De som har mindre, må ikke unnskylde seg med at de ikke kan utrette så mye som andre. Vi bør gjøre hva vi kan, og nekte oss selv det vi kan unnvære, for å gi til Guds sak. Som enken bør vi gi våre to småmynter. Da gir vi egentlig mer enn de som gir av sin overflod. Vi vil føle glede ved å fornekte oss selv og gi til dem som trenger det, ved å ofre noe for sannheten og samle skatter i himmelen. ³² LFDH 302.5