LYS FRA DET HØYE

Hjertelag mot alle, 16. oktober

«Til slutt et ord til dere alle: Ha det samme sinn, vis medfølelse, elsk hverandre som søsken, vis hjertelag og ydmykhet.” 1 Pet 3, 8. LFDH 297.1

«Vis hjertelag og ydmykhet,” pålegger Bibelen oss. Vi er alle forskjellige av temperament. Noen er livlige. Andre blir lett sure. Noen er trassige og andre er harde og grove, uvennlige i sine ord. Vi trenger derfor å foredle vårt temperament, å legge bånd på oss selv.... Vi bør mildne de harde trekk og runde av de skarpe kanter i vår karakter. LFDH 297.2

Vi bør aldri være sure eller harde, aldri rynke pannen eller vise forakt, uansett hvilke følelser vi har. Ved å vise hjertelag og respekt bør vi vinne andres aktelse. Alle mennesker er kjøpt med Kristi blod, og vi bør behandle dem høflig. Dersom vi søker å ligne Kristus i karakter, er det ikke vi selv som skaper det inntrykk folket har av oss, men Guds engler som står ved vår side. De vil berøre hjertet til dem vi taler med. ²⁵ LFDH 297.3

Den som håper å være sammen med englene, bør være edel i sin ferd. Dersom kristendommens prinsipper blir ført ut i det daglige liv, vil vi ha samme omtanke for andre som Kristus hadde. Da vil en mann eie sann verdighet selv om han kanskje er fattig, for han er Guds adelsmann. LFDH 297.4

Kristendommen vil gjøre oss dannet. Vi er kjøpt med Kristi blod og skal representere ham. Vi skal følge hans eksempel. Han var høflig og edelmodig, selv mot dem som forfulgte ham. Jesus sanne etterfølgere viser den samme milde, selvoppofrende ånd som preget Mesterens liv. LFDH 297.5

Legg merke til Paulus da han ble ført fram for landets herskere. Hans tale for Agrippa er et mønster på opphøyd høflighet så vel som i overbevisende veltalenhet. Jeg oppmuntrer ikke til den formelle høflighet som er vanlig i verden. Den er blottet for Kristi Ånd. Den høflighet vi trenger har sin rot i sann og dyp vennlighet. ²⁶ LFDH 297.6

I Kristus har vi et mer opphøyd forbilde enn i både patriarker og apostler. Han viste ekte og hjertelig høflighet, og dette gav hele hans liv en forfinet skjønnhet. Det hvilte et mildt skjær over alt det han gjorde. ²⁷ LFDH 297.7