LYS FRA DET HØYE

Hans øyesten, 4. oktober

«For så sier Herren, Allhærs Gud, den herlige, som har sendt meg, om de folk som plyndrer dere: Den som rører dere, rører ved min øyesten.» Sak 2, 12. LFDH 285.1

Selv om Kristi menighet kanskje er mangelfull og forkrøplet, er den det eneste på jorden som han viser sin største omsorg for. . . . Herren har et folk, et utvalgt folk, hans menighet, som skal tilhøre ham, være hans egen festning, som han holder i en verden som har gjort opprør og er herjet av synd. ¹¹ LFDH 285.2

Menigheten er Guds eiendom, og han glemmer oss aldri mens vi er i verden, utsatt for Satans fristelser. Kristus har aldri glemt de dager da han ble ydmyket. Selv om den tid er over, har han ikke mistet noen av sine menneskelige trekk. LFDH 285.3

Han har den samme ømme, medfølende kjærlighet, som alltid blir rørt av menneskelig lidelse. Det står alltid klart for ham hvordan han var en sorgens mann, vel kjent med lidelse. Han glemmer ikke sitt eiendomsfolk som kjemper for å holde fram hans nedtrådte lov. Han vet at den verden som la ham for hat, også hater dem. Selv om Kristus er i himmelen, er det fremdeles en levende forbindelse mellom hans kjærlige hjerte og dem som tror på ham. Hans medfølelse når til de minste og svakeste. Han glemmer aldri at han er vår talsmann, at han deler vår natur. LFDH 285.4

Jesus legger merke til sin sanne menighet på jord, som ikke vet noe større enn å samarbeide med ham i det store verk for å frelse mennesker. Han hører deres bønner, som blir fremført i anger og med stor kraft. Han som har all makt, lytter når de bønnfaller ham om å frelse et plaget og fristet lem på Kristi legeme. ... Jesus lever for å gå i forbønn for oss. Hvilke velsignelser kan ikke den sanne troende ta imot fra Frelseren? Menigheten, som snart vil gå inn i den alvorligste konflikt, er det kjæreste Gud har på jorden. LFDH 285.5

Det ondes forbund vil bli opprørt av mørkets makt, og Satan vil rette den skarpeste anklage mot de utvalgte, som han ikke kan bedra og føre vill med sine sataniske påfunn og sitt falskneri. Men vil Kristus, vår «frelser og høvding», vår talsmann og leder, lukke sitt hjerte, eller trekke sin hånd tilbake fra oss, eller svikte sitt løfte? Nei, aldri! ¹² LFDH 285.6