LYS FRA DET HØYE

Om å bygge for evigheten, 25. januar

«... for at dere skal bli stående, modne og fullt visse om alt som er Guds vilje.» Kol 4,12, (siste del). LFDH 31.1

Den evige Gud, han som alene var i stand til å bringe orden og skjønnhet ut av naturens mørke med kaos og forvirring, han er også i stand til å underkue menneskets opprørske hjerte og få dets liv i samklang med den guddommelige vilje. Hans Ånd kan kue menneskets temperament. . . . LFDH 31.2

Dag etter dag bygger vi på vår karakter, og vi bygger for evigheten. Gud ønsker at vi i våre liv skal gi verdens mennesker et eksempel på hva de burde være og hva de kan være ved lydighet mot Kristi evangelium. La oss overlate oss i Guds hender slik at han kan handle med oss slik som han ser er best. . . . «For vi er Guds medarbeidere, og dere er Guds åkerland, Guds bygning.» 1 Kor 3, 9. Hvis vi bygger i fellesskap med ham, vil den bygningen vi setter opp, dag for dag bli vakrere og mer symmetrisk under mesterbyggerens hender. Den vil bestå for evigheten. LFDH 31.3

Helliggjørelsen er en fremadskridende gjerning. Det er et verk som stadig fortsetter og som leder mennesker høyere og stadig høyere. Den forlater ikke kjærlighetens vei, men fører kjærligheten inn i livet som selve essensen i kristendommen. LFDH 31.4

Kristus sier til oss: «Vær da helhjertet i godhet, slik deres Far i himmelen er det.» Matt 5, 48. Jesus er vårt eksempel. Under sitt liv på jorden var han alltid vennlig og mild. Hans innflytelse var alltid behagelig, for den fullkomne kjærlighet bodde i ham. Han var aldri sur og utilnærmelig, og han gikk aldri på akkord med det som var galt for å vinne gunst. Hvis vi eier hans rettferdighet, skal vi bli lik ham når det gjelder vennlighet, overbærenhet og uselvisk kjærlighet, Skal vi ikke, ved å bli værende i det solskinn som stråler fram fra ham, bli bløtgjort ved hans nåde? LFDH 31.5

La oss sette vår bekjennelse av troen høyt. La oss smykke våre liv med vakre karaktertrekk, Hardhet i tale og gjerning er ikke av Kristus, men av Satan, Skal vi holde fast på våre ufullkommenheter og karakterbrist slik at Kristus må føle seg skamfull over oss? Vi har fått løfte om hans nåde. Hvis vi tar imot den, vil den forskjønne våre liv. . . . ³⁴ LFDH 31.6