LYS FRA DET HØYE
Himmelens rang, 21. september
«Han kjenner den veien jeg holder meg til; som gull skulle jeg bestå hans prøve.» Job 23, 10. LFDH 272.1
Den kristne som elsker sin himmelske Far, legger kanskje ikke merke til ytre forsyn eller synlige tegn på Guds anerkjennelse fremfor dem som viser liten eller ingen hengivenhet overfor Gud. Ofte er han hardt plaget, nedtynget, forvirret og stengt inne på alle kanter. Det ser ut som om alt er mot ham. . . . LFDH 272.2
Josef var dyktig. Hans karakter var preget av sann godhet og målbevissthet. Likevel ble han talt ille om, forfulgt og behandlet som en forbryter. Men Gud hadde store seire i vente for Josef, selv om det så ut som om han led på grunn av sin rene ferd. LFDH 272.3
Daniel ble kastet i løvehulen fordi han holdt urokkelig fast ved sine prinsipper og bevarte sin troskap mot Gud. Men han seiret til slutt, og Gud ble forherliget ved sin tjener som han hadde tillatt å bli ydmyket. Job ble frarøvet alle sine jordiske skatter. Han mistet alle sine barn, og hans venner så med vemmelse på ham. Men når tiden var inne til det, viste Gud at han ikke hadde forlatt sin tjener.... LFDH 272.4
En sann og trofast Stefanus ble steinet til døde av Kristi fiender. Det virket ikke som om Gud styrket sin sak på jorden ved å la onde mennesker triumfere på denne måten. Men det var denne hendelsen som la grunnsteinen for Paulus’ omvendelse, og ved hans ord ble tusener brakt inn i evangeliets lys. LFDH 272.5
Johannes var en hengiven mann og dyrebar i Guds øyne, men han ble forvist til den ensomme øya Patmos. Her møtte imidlertid Jesus ham og åpenbarte for ham hendelser . . . som strakte seg helt fram til Kristi komme. Johannes fikk innblikk i Guds råd for fremtiden. Han fikk lov til å se Guds trone og den hvitkledde forløste skare, som hadde gått gjennom den store trengsel, vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod. 24 LFDH 272.6
Dersom du blir kalt til å gå gjennom ildovnen for Jesu skyld, vil han være ved din side, slik han var sammen med de tre trofaste i Babylon. Når vi elsker vår gjenløser, vil vi juble over alle anledninger til å dele hans ydmykelse og skjensel. Kjærligheten til Herren forskjønner det vi må lide for hans sak. 25 LFDH 272.7