LYS FRA DET HØYE

Vi unngår ikke sorgen, 18. september

«Derfor er jeg for Kristi skyld ved godt mot når jeg er svak, blir mishandlet, er i nød, forfølgelser og vanskeligheter. For når jeg er svak, da er jeg sterk.» 2 Kor 12, 10. LFDH 269.1

Kristendommen lover ikke å frita oss for sorg. «Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler.» Apg 14, 22. Vi behøver tro, sterk tillitsfull tro, som stoler på at Gud ikke vil prøve sine barn mer enn de kan tåle. I brevet til hebreerne beskriver Paulus hva en slik tro kan utrette. Han forteller om dem som har bevart en urokket tillit til Gud ansikt til ansikt med forfølgelse og død, og sier: LFDH 269.2

«Ved sin tro vant de over kongeriker, håndhevet retten, fikk løfter oppfylt, stoppet gapet på løver, slokte voldsom ild, slapp unna skarpe sverd, gikk fra svakhet til styrke, ble sterke i krig og slo fiendtlige hærer på flukt. Kvinner fikk sine døde tilbake idet de stod opp. Noen ble spent på pinebenken og avslo å bli frigitt, fordi de heller ville få del i den oppstandelse som er bedre. Andre måtte tåle spott og piskeslag, ja, tilmed lenker og fengsel. Noen ble steinet og pint, saget i stykker eller drept med sverd. Andre måtte gå omkring i saueskinn og geiteskinn, de led nød, hadde det vondt og fikk hard medfart.» Hebr 11, 33—37. LFDH 269.3

I denne verden ble disse troshelter ikke funnet verdige til å leve, men i himmelen er de kjent som Guds barn, verdige til den høyeste ære. «De skal følge meg i hvite klær, for de er verdige til det.» Åp. 3, 4. I himmelens saler venter det dem en evig herlighet. LFDH 269.4

«Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.» Hebr 12, 1. 2. «De trengsler vi nå må bære, er lette, og de skaper for oss en evig rikdom av herlighet som er uendelig mye større. Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, men det usynlige er evig.” 2 Kor 4,17. 18. ²¹ LFDH 269.5