LYS FRA DET HØYE

255/366

Trofast som Daniel, 11 . september

«Herren min Gud kommer meg til hjelp, derfor skammer jeg meg ikke. Derfor gjør jeg ansiktet hardt som flint, jeg vet at jeg ikke skal bli til skamme.” Jes 50, 7. LFDH 262.1

De unge har et eksempel i Daniel. Dersom de er trofaste mot plikter og prinsipper, vil de bli undervist slik Daniel ble. Sett ut fra verdslig visdom nøt han og de tre vennene hans godt av alle tenkelige fordeler. Men det var her deres første prøve ble satt inn. Deres prinsipper måtte støte sammen med kongens regler og bestemmelser. Det ble ventet at de skulle spise maten som ble satt på bordet, og drikke hans vin. ... «Daniel satte seg fore at han ikke ville gjøre seg uren med maten og vinen fra kongens bord. Han bad den øverste hoffmannen om å få slippe å gjøre seg uren.” Dan 1, 8. LFDH 262.2

Denne forespørsel ble ikke satt fram i en trassig ånd, men som en anmodning om en stor gunst. ... Daniel og hans venner ... var høflige, vennlige og respektfulle. Deres ferd var preget av mildhet og beskjedenhet. Og når de så ble satt på prøve, tok de et klart standpunkt for det som er sant og rett. LFDH 262.3

De gikk fram på en forstandig måte, ikke lunefullt og vilkårlig. Kjøtt hadde ikke vært en del av deres kosthold tidligere, og de bestemte seg for at det heller ikke skulle være deres mat i fremtiden. Og etter som vin var forbudt for dem som var engasjert i tjenesten for Gud, bestemte de seg for at de ikke ville nyte den... LFDH 262.4

Daniel og hans venner visste ikke hva utfallet av deres avgjørelse ville bli. De visste bare at det høyst sannsynlig ville koste dem livet, men de bestemte seg for å være strengt avholdende, selv i Babylons utsvevende hoff. ... Disse unges gode oppførsel gjorde at de ble behandlet med velvilje. De overlot sin sak i Guds hånd og gikk inn for selvfornektelse og måtehold i alle ting. Og Herren samarbeidet med Daniel og hans venner. ... LFDH 262.5

Disse enkeltheter ble skrevet ned i Israels barns historie som en advarsel til de unge om å holde seg borte fra alle vaner og skikker, all tilfredsstillelse som vil vanære Gud på noen måte. 14 LFDH 262.6