LYS FRA DET HØYE
I pottemakerens hånd, 22. januar
«Men, Herre, du er da vår Far! Vi er leire, og du har formet oss, alle er vi et verk av din hånd.” Jes 64, 7. LFDH 28.1
Gud sammenligner i sitt ord seg selv med en pottemaker og ans folk med leiren. Hans oppgave er å danne og forme dem etter sitt eget bilde. Den lekse som de må lære, er en lekse om underkastelse. Selvet må ikke få trenge seg fram. Hvis den guddommelige undervisning blir vist tilbørlig oppmerksomhet, hvis selvet overgis til den guddommelige vilje, vil pottemakerens hånd skaffe fram et kar til ære. 30 LFDH 28.2
Det storslagne i en ekte forbindelse med Kristus kommer ved lydighet mot ordene: «Ta mitt åk på dere, og lær av meg. . . .” Den arbeider som har en slik erfaring, har en intens lengsel etter å kjenne fylden av den kjærlighet som overgår all kunnskap. Hans evne og mulighet til å glede seg over Guds kjærlighet blir stadig større. Når han daglig tar imot undervisning i Kristi skole, får han en stadig økende kapasitet til å fatte de opphøyde sannheter som er like vidtrekkende som evigheten. ... LFDH 28.3
Han erkjenner at han er et materiale som Gud arbeider med, og at han må være passiv i Mesterens hånd. Prøvelser vil komme, for uten at han blir gjenstand for prøvelser og skuffelser, ville han ikke bli oppmerksom på sin mangel på visdom og erfaring. LFDH 28.4
Hvis han søker Herren i ydmykhet og med tillit, vil enhver prøvelse virke til det gode for ham. Til tider kan han synes å mislykkes men når han mener han har mislykkes i å nå til det sted hvor han hadde håpet å stå, så kan det være Guds måte å gi ham fremgang på. Han tror at han har mislykkes, men hans antatte feilslåtte anstrengelse betyr at han har lært å kjenne seg selv bedre og har fått en fastere tillit til Gud. LFDH 28.5
. . . Han kan gjøre feil, men han lærer å ikke gjøre disse feilene om igjen. Forent med Kristus, det sanne vintre, blir han dyktiggjort til å bære frukt til Guds ære. ... LFDH 28.6
Herren ønsker at vi skal være ydmyke, saktmodige og sønderknust og likevel fylt med den visshet som kommer fra kjennskapet til Guds vilje. «For Gud gav oss ikke en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet. ... Han har frelst oss og kalt oss med et hellig kall, ikke på grunn av våre gjerninger, men etter sin egen vilje og nåde.” 2 Tim 1, 7—9. 31 LFDH 28.7