LYS FRA DET HØYE

Beredelse for å møte Jesus, 31. august

«Ja, mine barn, dere må bli i ham. Da kan vi være frimodige når Kristus åpenbarer seg, og ikke bli vist bort med skam når han kommer.” 1 Joh 2, 28. LFDH 251.1

Det er bare ved å kjenne Gud vi kan berede oss til å møte ham når han kommer. ... I sine lærdommer og mektige gjerninger er Kristus en fullkommen åpenbaring av Gud. Gjennom den inspirerte evangelieforfatter erklærer Kristus: «Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne Sønn, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er.” Joh 1, 18. «Ingen kjenner Sønnen uten Faderen; heller ikke kjenner noen Faderen uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.» Disse ord viser hvor viktig det er å studere Kristi karakter. Det er bare ved å kjenne Kristus vi kan kjenne Gud. LFDH 251.2

Som vår representant står Kristus på den høyest mulige grunn. Da han kom til verden som Guds budbærer, hadde han frelsen i sine hender. Hele menneskeheten var overgitt til ham, for i ham var guddommens fylde. ... Så fullt og helt åpenbarte Kristus Faderen at de som var sendt fra fariseerne for å ta ham til fange, ble trollbundet i hans nærvær. ... Da de så det milde lys av Guds herlighet som omgav ham, da de hørte de vennlige ord som falt fra hans lepper, fikk de ham kjær. Og da fariseerne spurte: «Hvorfor har dere ikke ført ham hit?» svarte de: «Aldri har noe menneske talt slik som denne mannen.” Joh 7, 45. 46. LFDH 251.3

Når vi ser på Kristus, vil vi bli forvandlet til hans bilde og beredt til å møte ham når han kommer. Det er nå tid til å berede seg for Herrens komme. Vi blir ikke ferdige til å møte ham i løpet av et øyeblikk. Før den høytidelige scene finner sted, må vi være årvåkne og arbeide oppriktig. Når vi forener disse to ting, blir vi hele i Kristus. LFDH 251.4

Handling og andakt må være knyttet sammen, slik det menneskelige og det guddommelige var forent i Kristus. Slik forherliger Guds barn ham. Midt i livets travelhet vil deres stemmer bli hørt. De taler oppmuntrende ord, ord som er fylt av håp og tro. De har overgitt viljen og følelsene til Kristus. Slik bereder de seg til å møte Herren, og når han kommer vil de utbryte i glede: Dette er vår Gud, som vi har ventet på. Han vil frelse oss. ⁴⁸ LFDH 251.5