LYS FRA DET HØYE

Kjærlighetens tvang, 15. august

«For Kristi kjærlighet tvinger oss.» 2 K or 5,14. LFDH 235.1

«Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.” 1 Kor 13, 13. I Kristi liv fant denne kjærlighet et fullkomment uttrykk. Han elsket oss i vår synd og fornedrelse. Han strakte seg ned til elendighetens dybder for å løfte opp jordens villfarne sønner og døtre. Hans tålmodighet tok ikke slutt og hans iver kjølnet ikke. Medlidenhetens bølger vendte igjen og igjen tilbake i en sterkere strøm av kjærlighet, selv om de ble slått tilbake av stolthet, utakknemlighet og forstokkethet. LFDH 235.2

Den som er drevet av Kristi kjærlighet, ferdes blant sine med-mennesker for å hjelpe de hjelpeløse, oppmuntre de mismodige, vise syndere hva som er Guds ideal for sine barn, og lede dem til ham som alene kan sette dem i stand til å nå dette ideal. ... LFDH 235.3

Vi bør aldri være kalde og usympatiske, særlig når vi har å gjøre med de fattige. Vi bør være høflige, sympatiske og medfølende overfor alle. Det behager ikke Gud at vi viser forkjærlighet for de rike og store. Vi ser ned på Jesus når vi ser ned på hans fattige barn. De er ikke rike på denne verdens gods, men de er omsluttet av hans kjærlighet. Gud regner ikke med rangsforskjell. Han kjenner ingen kaster. I hans øyne er mennesker simpelthen mennesker, på godt og vondt. På den endelige regnskapsdagen vil ikke rang eller rikdom forandre den enkeltes sak en hårsbredd. Den Gud som ser alt, vil dømme menneskene etter hva de er, i renhet, verdighet og kjærlighet til Kristus. ... LFDH 235.4

Kristus erklærte at evangeliet skal forkynnes for de fattige. Aldri er Guds sannhet mer tiltrekkende enn når den blir brakt til de fattige og nødlidende. Det er da evangeliets lys stråler ut i den mest lysende klarhet og lyser opp bondestuen og arbeiderens enkle bolig. Guds engler er der, og ved sitt nærvær gjør de brødskorpen og vannglasset til en fest. De som er forsømt og glemt av verden, blir opphøyd til å være Den Høyestes sønner og døtre. De blir satt i himmelen i Kristus Jesus, høyt hevet over enhver jordisk rang. Kanskje eier de ikke noe på jorden, men de har funnet den kostelige perlen. ²⁶ LFDH 235.5