LYS FRA DET HØYE

Seier over selviskhet, 13 . august

«Jeg selv forsøker å være alle til lags. Jeg søker ikke mitt eget beste, men alle de andres, så de kan bli frelst.” 1 Kor 10, 33. LFDH 233.1

Mange mennesker nærer en grunnleggende selviskhet, som henger fast ved dem som spedalskhet. De har så lenge fulgt sine egne ønsker og gitt etter for det som er fornøyelig og behagelig, at de ikke lenger føler at andre har noen krav på dem. Deres tanker, planer og innsats dreier seg om dem selv. De lever lor seg selv. De gjør ikke noe godt for det godes egen skyld. Dersom de gjorde dette, ville de gå fram i godgjørenhet, inntil det ble deres glede å leve for andres beste. Denne selvopptatthet må de oppdage og overvinne, for det er en fryktelig synd i Guds øyne. De trenger å fatte mer interesse for menneskeheten. Ved å gjøre dette ville de komme nærmere Kristus og bli fylt med hans Ånd. De ville klynge seg så fast til ham at ingenting kunne skille dem fra hans kjærlighet. ²¹ LFDH 233.2

Den menneskelige erfaring vi minst behøver å misunne noen, er tendensen til å stenge all medfølelse inne i sitt eget hjerte. De som tar imot for å gi videre, får mest ut av livet og føler den sanneste tilfredsstillelse. De som lever for seg selv, mangler alltid noe. De blir aldri tilfredse. Det er ingen kristendom i å lukke sin sympati inne. Vi skal lyse opp og velsigne andres liv. Herren har valgt oss som kanaler for sine velsignelser. ²² LFDH 233.3

Den tid kommer da jorden skal rave som en drukken og svaie som vaktmannens skur. Men tankene, hensiktene og handlingene hos Guds arbeidere vil bli åpenbart på den store gjengjeldelsesog belønningsdag, selv om de nå er ukjent. Ting som nå er glemt, vil da bære vitnesbyrd, enten anerkjennende eller fordømmende. LFDH 233.4

Kjærlighet, høflighet og selvoppofrelse går aldri tapt. Når Guds utvalgte blir forvandlet fra dødelighet til udødelighet, vil deres gode ord og gjerninger kommer for lyset og bli bevart gjennom evigheten. Ingen uselvisk tjeneste vil gå tapt, uansett hvor liten og enkel den er. På grunn av Kristi rettferdighet som tilregnes oss, blir duften av slike ord og handlinger bevart for alltid. ²³ LFDH 233.5