LYS FRA DET HØYE

Hyrdens ømme omsorg, 19. januar

«Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.” Luk 15, 7. LFDH 25.1

Den vakre lignelsen som Kristus fortalte om det ene fortapte får og om hyrden som forlot de nittini for å søke og frelse det som var fortapt, illustrerer den store hyrdes omsorg. Han så ikke likegyldig utover fåreflokken som var i hans fold og sa: «Jeg har nittini, og det vil koste meg altfor mye besvær å prøve å finne det ene som har gått seg vill. Hvis det kommer hjem igjen, skal jeg åpne døren så det får komme inn, men jeg kanikke gå ut og lete etter det.» LFDH 25.2

Nei. ... Han teller dyrene om og om igjen, og når han er sikker på at det virkelig er ett borte, så venter han ikke. Han lar de nittini være i folden. Hvor mørk og stormfull natten er, hvor risikabel og ubehagelig veien er, hvor lang og kjedsommelig ettersøkningen er, så trettes han ikke ut, og han vakler ikke før det som var tapt, er funnet igjen. LFDH 25.3

Når det så er funnet, viser han da en mer likegyldig innstilling? Roper han på fåret og befaler det villfarne lam å følge ham? Truer og slår han det? Eller jager han det foran seg mens han tenker på den møye, rådløshet og engstelse som han hadde for dets skyld? Nei, han legger det trette, utmattede og villfarne får på sin skulder og . . . tar det med seg tilbake til folden. Hans takknemlighet finner utrykk i vakre gledessanger, og himmelske kor faller med inn i hyrdens glade sang. LFDH 25.4

... For det blir «større glede i himmelen over én synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse. Jesus sier: «Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg.» Joh 10, 14. På samme måte som en jordisk hyrde kjenner sine får, slik kjenner den store hyrden sine får som er spredt ut over hele verden. . . . «Dere, sauene mine, hjorden som jeg gjeter, dere er bare mennesker, men jeg er deres Gud, lyder ordet fra Herren Gud.» Esek 34, 31. LFDH 25.5

Enten vi er blant de ringe eller de opphøyde, om vi befinner oss i motgang eller i fremgangens solskinn, så er vi hans får. Vi er blant den flokk som han tar seg av, og vi er under den gode hyrdes omsorg.» ²⁷ LFDH 25.6